Fortsatt i sin beste alder

To rustne herrer
Hvis helsa holder – The Album
(Warner)

TERNINGKAST 4

Kaffekoppene står på bordet og gitarene ligger i fanget. 20 år etter at Jonas Fjeld og Ole Paus først ga ut plate under den lett selvironiske vignetten To rustne herrer, er alt ved det samme. Om mulig låter de bare enda mer som seg selv. Fjeld er han lune, trygge med a-endelsene fra Drammen. Paus er vestkantbohemen med den vekselvis bitende og poetiske pennen. Å sette på "Hvis helsa holder – The Album" – to stemmer, to gitarer, null fiksfakserier – føles som å bli invitert til å slå seg ned sammen med dem.

De koketterer med egen aldring i "Pinacolada ved soloppgang", men høres egentlig mer modne enn rustne ut. "En liten stubb" og "Den fremmede" er de ydmyke kjærlighetserklæringene til dem som venter der hjemme. "Bon voyage", "Tung tid" og "Fred lønner seg ikke", tre beske oppgjør med den selvoppnevnte fredsnasjonen Norge, sørger for at stemningen blir noe mer enn bare koselig. "Ønske" er ganske enkelt en fin, fornorsket variant av Bob Dylans dypt humanistiske "Forever Young".

Litt humring, et og annet gullkorn av en formulering og kanskje en aldri så liten klump i halsen: En drøy halvtime i selskap med disse to herrene i sin beste alder, er noe alle bør unne seg i blant.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 30.09.16
© Roy Søbstad