Bon Iver
22, A Million
(Jagjaguwar/Playground)
TERNINGKAST 4
Uttrykket "en gåte pakket inn i et mysterium" har sjelden passet bedre enn på Bon Ivers tredje album. "22, A Million" kommer i et omslag fullt av kryptiske symboler. Titlene er skrevet i det som visstnok er hackerkode. Stort sett alle stemmer og instrumenter er forvengt av elektroniske effekter. Selve låtene er noen underlige, fragmenterte mutasjoner av noen komposisjoner.
I det hele tatt: Noen vil bli sjøsyke og andre vil avfeie hele greia som pretensiøst hipster-føleri med alt for mye autotune. Men det er faktisk mer ved dette abumet enn som så. Det trenger bare noen runder for å sette seg. Og jo mer man hører på det, jo tydeligere blir det at Justin Vernon, mannen som i praksis er Bon Iver, er den samme singer-songwriteren som slo gjennom med skjønne "For Emma, Forever Ago" i 2007. Falsetten hans er akkurat like skjør, melodilinjene akkurat like lengselsfulle og grunnstemningen akkurat like hjerteknust. Forskjellen på nå og da ligger i formen snarere enn i innholdet. Det som var en særegen indie-americana-variant, er blitt til en enda mer særegen R&B-variant.
Justin Vernon lager kort sagt fremdeles skjønn musikk. Skjønnhetsopplevelsen arter seg bare litt annerledes.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.10.16
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar