Etter stormen
Japan 2016
Originaltittel: Umi yori mo mada fukaku
Regi og manus: Hirokazu Kore-eda
Skuespillere: Hiroshi Abe, Yoko Maki, Kirin Kiki, Taiyo Yoshizawa, Soryo Ikematsu, Satomi Kobayashi
Musikk: Hanaregumi
Aldersgrense: Tillatt for alle
TERNINGKAST 5
Ryota må antakelig selv ta skylden for hvordan livet hans er blitt. Han har kastet bort 15 år på å ikke skrive en oppfølger til sin prisbelønte roman. Han spiller heller bort det han har av penger enn å betale barnebidrag til sønnen. Han bruker jobben som privatdetektiv til å spionere på eks-kona. Og når Ryota endelig får sjansen til en slags gjenforening med familien, er det bare fordi den lure, gamle moren hans har lagt til rette for det.
Å se "Etter stormen" føles som å bli invitert inn i en annens uperfekte liv i to timer. Som i Hirokazu Kore-edas øvrige filmer, "Som far, så sønn" (2013) og "Søstre" (2015) blant dem, handler det om båndene som både kan holde familier sammen og dra dem fra hverandre. Ryota har, skal vi etter hvert skjønne, arvet alle sine dårlige karaktertrekk fra faren, og er godt i gang med føre dem videre til neste generasjon.
Ikke forvent dramatiske vendinger eller ferdigtygde løsninger. Det er ikke sånne filmer Kore-eda lager. Hos ham eksisterer de dype innsiktene side om side med de mest hverdagslige trivialiteter, og han lar det være opp til oss å trekke konklusjonene av det vi ser. Og jammen føles det ikke deilig å få såpass med tillit en gang i blant.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 18.11.16
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar