Ingen jul uten Carola


Carola - Drømmen om julen
Konsertsalen i Kilden, Kristiansand
18. november 2016

TERNINGKAST 4

Det er ikke bare bare å skulle skape julestemning en regntung kveld i midten av november. Men Carola er kvinnen som klarer det.

Scenen er badet i rødt og blått lys. Bakerst funkler et juletre, fremst står en stor julelykt. Femmannsbandet spiller opp en stemningsladet intro. Og inn kommer hele Skandinavias julediva iført en elegant, paljettoverstrødd kjole i svart. Og like fort forsvinner hun ut igjen. Hun hadde glemt å ta med seg mikrofonen. Carola Häggkvist er visst bare et menneske tross alt.

"Minns du," innleder hun når mikrofonen er lokalisert og pianoet begynner å trille mykt bak henne, "när allt var enkelt och allt var vackert?". Og det føles umiddelbart som endelig å ha møtt den supersnille, svenske tanten man ikke ante at man hadde.

Det er selvsagt en smakssak, men undertegnede hadde nok foretrukket å høre Carola med et uttrykk som lå nærmere det på årets album "Drömmen om julen". Der blir hun backet av kun piano og en dobbel strykekvartett, i kveld har hun med seg trommer og bass og elgitar og keys og cello. Dermed går mye intimitet tapt.

Men for all del: Bandet låter kjempefint på sin gjennomproffe, voksenpoppete måte.

Nyskrevne sanger som "Vår dröm om julen" og "En sång för barnet" høres helt tidløse ut. "Nu tändes tusen juleljus" og "Stilla natt" blir fremført så várt at de er nær ved å fordampe. "Jag såg mamma kyssa tomten" og "Hej, mitt vinterland", komplett med bjelleklang og nisselue på bassisten, er de obligatoriske, men smått malplasserte julebordsnummerne.

Hovedpersonen selv surrer litt når hun mellom sangene skal mimre om barndommens jul og lese høyt fra den nye – dette er ikke noe jeg finner på – julekokeboken sin. Men som sanger er hun tryggheten selv. Om noe er stemmen hennes bare blitt varmere, fyldigere og mer uttrykksfull med årene.

I ekstranummeret "Go Tell It on the Mountain" får Carola omsider ta gospelsvingen helt ut. Og sånt faller selvsagt i god jord hos kristiansanderne. Hver eneste én er oppe på bena og klapper takten.

Og det føles som at, joda, det blir nok jul i år også.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.11.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Sondre Steen Holvik, Fædrelandsvennen

Kommentarer