torsdag 2. mars 2017

Dybdahls nostalgiske road movie


Thomas Dybdahl
The Great Plains
(Petroleum Records)

TERNINGKAST 5

De filmatiske kvalitetene til Thomas Dybdahl har aldri kommet bedre frem enn på hans syvende album.

Titler som "When I Was Young" og "Like Bonnie & Clyde" sier sitt: Hvis "The Great Plains" hadde vært en film, ville den ha vært en blanding av oppvekstskildring og road movie. Sånt kler en artist som nærmer seg de 40.

"The Great Plains" er også Thomas Dybdahls store samarbeidsprosjekt. At refrengsterke "Baby Blue" minner om et innadvent Highasakite og spretne "3 Mile Harbor" om et Big Bang med California-solen i ryggen, kan ganske enkelt forklares med at de er skrevet i kompaniskap med henholdsvis Ingrid Helene Håvik og Øystein Greni. Og over komposisjonene drysser produsent Kåre Vestrheim de lekre små detaljene, gjerne elektroniske, vi kjenner fra blant annet platene til Marit Larsen.

Å plassere Thomas Dybdahl i bås, er vanskeligere enn man kanskje skulle tro. Han driver ikke med verken rock, pop eller folk. Han låter verken norsk, britisk eller amerikansk. Han er verken retro eller moderne. Han er litt av alt sammen på en gang. Og å lage album som føles helhetlige med et så brokete utgangspunkt, er ingen liten bedrift.

Med "The Great Plains" har Dybdahl gjort det for syvende gang.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 25.02.17
© Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar