fredag 17. mars 2017

Rutinemessig skilsmisse


Ryan Adams
Prisoner
(Pax-Am/Universal)

TERNINGKAST 3

Ryan Adams har skrevet noen dypt personlige sanger som ikke gjør inntrykk.

Rundt årtusenskiftet var vi mange som hadde store forhåpninger til Ryan Adams. Her var en fyr med både talentet og x-faktoren som skulle til for å bli en ny Gram, Keith eller Bruce. Når det aldri ble helt slik, har det med to ting å gjøre. For det første viste Adams seg å være for ujevn og uforutsigbar til å bli sånn virkelig, ordentlig stor. For det andre er tiden for rockstjerner av Gram, Keith og Bruce sitt format ganske enkelt forbi.

Nå på nyåret ble det likevel knyttet forhåpninger til vår mann Ryan igjen. Hans 16. album skulle, i likhet med den bejublede solodebuten "Heartbreaker" fra 2000, være en dypt personlig skilsmisseplate. Dessverre gjør ikke "Prisoner" sterkere inntrykk av den grunn.

Nok en gang er alle de riktige referansene på plass. "Outbound Train", for eksempel, kunne ha vært en Bruce-låt fra 80-tallet og "To Be Without You" har noen melodilinjer som snytt ut av nesen på 70-talls-Neil. Produksjonen er dessuten glassklar og punchy som på en gammel Bryan Adams-plate.

Men det er og blir noe rutinemessig over det hele. Og, ektefølte eller ei, disse tekstene er generelle floskler fra ende til annen.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 11.03.17
© Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar