Potent pensjonistprog


Deep Purple
inFinite
(Ear/Playground)

TERNINGKAST 4

Deep Purple har en av rockens lengste og mest kronglete historier, men låter fortsatt ikke som noen andre enn seg selv.

Siden 1968 har hardrockpionérene gått gjennom flere besetningsskifter, oppløsninger og gjenforeninger enn noe normalt menneske kan holde oversikt over. Men dagens versjon av bandet – kjernemedlemmene Ian Gillan (vokal), Ian Paice (trommer) og Roger Glover (bass), samt de evige ferskingene Steve Morse (gitar) og Don Airey (tangenter) – har faktisk holdt det gående i 15 år nå. Og jammen klarer de ikke også kunststykket å høres både velkjente og freshe ut.

Kanskje handler Deep Purple nå til dags mer om å ivareta et klassisk sound enn om konsentrert låtskriving. "inFinite" begynner i hvert fall med en hektisk, småteit sak kalt "Time for Bedlam" og ender med en unødvendig gjennomgang av The Doors' "Roadhouse Blues". Men mellom spor 1 og 10 får instrumentalistene i bandet rikelig med rom til å vise hva de er gode for. Det låter lekent, organisk og veldig 70-talls. "The Surprising" og "Birds of Prey" er pur prog.

De færreste vil oppleve et nytt Deep Purple-album som skjellsettende i 2017. Men spillegleden som er fanget på "inFinite" lover unektelig godt for årets turné.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 07.04.17
© Roy Søbstad

Kommentarer