Nickelback
Feed the Machine
(BMG/Warner)
TERNINGKAST 2
Nickelback er muligens ikke like ille som en del skal ha det til. Men så vil da også en del ha det til at Nickelback er verre enn pest.
Alle omtaler av Nickelback må begynne med noen linjer om hvor hatet de er. Nå er det tydeligvis mange som liker dem også – i løpet av sine 22 år har kanadierne solgt over 50 millioner plater og i september skal de nok en gang spille i selveste Oslo Spektrum – men de har det med å bli overdøvet av alle som bare ikke kan forakte bandet nok. Og når man hører "Feed the Machine", er det vanskelig å ikke gi haterne litt rett.
De aggressive, liksom-angstridde rocklåtene (tittelsporet, "Must Be Nice"), de helt uforpliktende forsøkene på politiske tekster ("Silent Majority") og de Bon Jovi-aktige, hjertet-utenpå-skjorten-balladene ("Song on Fire"): Alt sammen låter like bombastisk, like mekanisk, like påtatt, like hult. Jeg mener, hvem er det egentlig den 42 år gamle mangemillionæren Chad Kroeger henvender seg til når han brøler tekstlinjer som "You wonder why you've never failed/Your life's a goddamn fairytale"?
Livet er for kort til å gå rundt og hate rockband. Men et så... tøvete et som Nickelback må det være lov å bli i hvert fall litegrann oppgitt over.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 24.06.17
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar