Prippent om vennskap og kunstnerskap


Cezanne & Zola
Frankrike 2016
Originaltittel: Cézanne et moi
Regi og manus: Danièle Thompson
Skuespillere: Guillaume Canet, Guillaume Gallienne, Alice Pol, Déborah François
Musikk: Eric Neveux
Aldersgrense: Tillatt for alle

TERNINGKAST 3

To stormfulle, produktive og myteomspunnede kunstnerliv er blitt til én ganske lunken film.

"Cezanne & Zola" har alle de ytre kjennetegnene til en kvalitetsfilm. Skuespillet er utmerket, mye godt arbeid er lagt ned i å skape et troverdig tidsbilde og filmen tar seg på sitt postkort-aktige vis unektelig flott ut. Likevel sliter filmen med å gjøre ordentlig inntrykk.

Vennskapet mellom maleren Paul Cézanne (Guillaume Gallienne) og forfatteren Émile Zola (Guillaume Canet) – begge blant kunsthistoriens virkelig store navn – varte gjennom hele andre halvdel av 1800-tallet. Og det ligger en interessant historie her: Mens den trassige rikmannssønnen Cézanne ofret alt for kunsten, gikk den beskjedne fattiggutten Zola motsatt vei og ble rik og berømt. Sånt kan bli en belastning for selv det næreste vennskap.

Dessverre får ikke "Cezanne & Zola" all verden ut av dramaet. Til tross for at diskusjonene går høyt om kvinner og kunst – og regissør Danièle Thompson er raus med de bare brystene – oppleves alt sammen så smakfullt og ordentlig at det nærmer seg det besteborgerlige. Det er grunn til å tro at de to kompromissløse hovedpersonene selv ville ha foretrukket en adskillig mer løssluppen film.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.06.17
© Roy Søbstad

Kommentarer