torsdag 17. august 2017

Den giftige pianomannen


Randy Newman
Dark Matter
(Nonesuch/Warner)

TERNINGKAST 4

Randy Newman trenger ikke å bevise at han er en av de store låtskriverne. Han gjør det likevel.

På 1970-tallet var Randy Newman sin tids Father John Misty. OK, så var Newman mer av en akademikertype og flere hakk mindre sexfiksert enn indie-ironikeren Misty, men sansen for storslåtte orkesterarrangementer og giftig satire har de to definitivt til felles. I senere tiår har Newman imidlertid konsentrert seg om å tonesette filmer av typen "Toy Story". Desto hyggeligere er det når han slipper et av de mer personlige singer–songwriter-albumene sine.

Åpningssporet på "Dark Matter", "The Great Debate", viser at 73-åringen har lekenheten i behold. I løpet av en åtte minutter lang mini-musikal lar Newman vitenskapsmenn og religiøse fundamentalister, alle spilt av ham selv, debattere mørk materie, evolusjon og klimaendringer til tonene av fyrrig gospel. Mindre underholdende blir det ikke når han i de påfølgende sangene portretterer Putin, Kennedy-brødrene og de to artistene som het Sonny Boy Williamson.

Mest minneverdige er likevel de såre pianoballadene "Lost Without You", "She Chose Me" og "Wandering Boy". Randy Newmans skjeve glis har aldri kunnet skjule at han egentlig har et stort, varmt hjerte bankende under skjorten.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 11.08.17
© Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar