Motorpsycho
The Tower
(Rune Grammofon/Musikkoperatørene)
TERNINGKAST 5
Dette bandet kommer aldri noen gang til å gjøre noe halvhjertet.
28 år ut i en eksepsjonelt produktiv og fruktbar karriere er det noe nesten rørende over Motorpsychos ambisjoner på rockens vegne. Mens sjangeren ellers sitter fast i en hengemyr av stagnasjon, kommersialisering og marginalisering, fortsetter trønderne ufortrødent å pushe grensene for hva tre mann kan gjøre med gitar, bass og trommer (pluss, for all del, mellotron, tverrfløyte og massevis av andre, mer eller mindre obskure intrumenter). Og når det virkelig, virkelig sitter, er det vanskelig å tenke seg noe herligere.
"The Tower" – bassist Bent Sæther og gitarist Hans Magnus Ryans første med Tomas Järmyr bak trommene – er et 84 minutter langt mastodontalbum som låter akkurat like forfriskende som det låter velkjent. Vi har hørt den bøse riffingen, den wagnerske progen og den pene, pastorale folkrocken før, men her har de fått så rike teksturer og så mange fengende hooks at man bare får lyst til å forbli i den lett psykedeliske lydverdenen musikken maler opp.
Man tar ikke Motorpsycho i å lage likegyldige album. Noen av dem oppleves likevel mer skjellsettende enn andre. Akkurat nå tror jeg at "The Tower" vil bli stående som deres viktigste siden "Trust Us" fra 1998.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 16.09.17
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar