Årets julehefter 2017

Truls og Trine. Tegning: Arild Midthun

Bunken med julehefter blir bare større for hvert år. Vi har gjort vårt beste for å sortere de du må ha fra de du like godt kan styre unna.

Julehefter er i mange norske hjem en like selvsagt del av høytiden som pynting av grantre, baking av pepperkaker og det pussige fenomenet at pappa alltid må ut og gjøre ærend når alle sitter og venter på nissen. Slik har det vært i over 100 år, og ingenting tyder på at tradisjonen kommer til å dø ut med det første.

Mens tegneseriemarkedet ellers er blitt drastisk redusert de siste tiårene – "Donald Duck & Co" selger nå 35 000 eksemplarer i uken mot 250 000 i glansdagene på 1970- og 80-tallet – er juleheftene like populære som de alltid har vært. Nærmere én million eksemplarer selges hvert år.

Bredden i utvalget er dessuten større enn noen sinne. Til sammen snakker vi om noe sånt som 50 titler.

De norske klassikerne – "Tuss og Troll", "Smørbukk", "Nr. 91 Stomperud", "Jens von Bustenskjold" og alle disse – holder selvsagt stand. Det samme gjør gamle importvarer som "Blondie", "Snøfte Smith", "Fiinbeck og Fia", "Knoll og Tott" og "Kapteinens jul". Knapt noen leser vel disse seriene ellers i året, men i julen er de tydeligvis fremdeles et must.

Hyggelig nok har også nyere norske serier som "Pondus", "Nemi", "Lunch" og "Kollektivet" klart å etablere seg som en del av tradisjonen. I tillegg kommer de erkekommersielle amerikanske: "Pusur", "Hårek", "Billy", "Tom og Jerry" og, ikke å forglemme, en hel haug Disney-relaterte blader.

Den mest interessante trenden de siste par årene har likevel vært smakfullt utstyrte, litterært orienterte hefter myntet på et voksent publikum. Herborg Kråkevik var først ute med "Juleroser" i 2015 – tittelen hadde hun fra et hefte som kom ut i perioden 1881 til 1944 – men allerede året etter var en håndfull lignende blader å finne i hyllene.

Enten du trenger noe å lese på toget hjem til jul, ønsker å holde ungene i ånde mens baksten står i ovnen eller ganske enkelt har lyst til å komme i stemning, burde det med andre ord finnes et julehefte for deg.

Men bare for å gjøre det litt enklere å velge, har vi gått gjennom et representativt utvalg. Og for å si det sånn: Vi har funnet både skitt og kanel.


For de yngste


Truls og Trine – Trollvinter
Av Terje Nordberg, Dag Kolstad og Arild Midthun
(Cappelen Damm)

TERNINGKAST 5

Akkurat som fjorårets Truls og Trine-album inneholder "Trollvinter" et klassikeropptrykk fra 80-tallet supplert med en helt ny høytlesningshistorie. Og jeg sier det igjen: Koseligere, morsommere og mer veltegnede juleserier er aldri blitt laget her til lands. Men nå som begge de gamle albumene er blitt trykket opp igjen* – det første kom i 2015 – må det være lov å ønske seg en fullblods, fullengdes ny tegneserie til neste jul.

* Rettelse: Et tredje Truls og Trine-hefte, "Julemysteriet" (1984), er ennå ikke blitt gitt ut på nytt.


Donald Duck & Co
Av Vicar, Paul Murry m.fl.
(Egmont)

TERNINGKAST 2

"Donald Duck & Co" er ett av hele syv Disney-relaterte julehefter fra Egmont i år. Det er også, som tittelen kanskje gir en anelse om, egentlig ikke annet enn et Donald-blad med litt stivere omslag og en god del høyere pris. De enkelte seriene kan – med unntak av en begredelig, tidligere upublisert Dolly og Donald-snutt – sikkert fungere som tidtrøyte, men dette heftet mangler likevel en gyldig grunn til å eksistere.


Donald – Gavegrøss
Av Knut Nærum og Arild Midthun
(Egmont)

TERNINGKAST 5

Nok en gang har nordmennene Nærum og Midthun laget et Donald-julehefte som føles veldig mye freshere enn det jevne Disney-samlebåndsprodukt. Hemmeligheten er duoens evne til å lage nye vrier på velkjente oppskrifter. I årets hovedhistorie er det Dolly som får agere handlekraftig journalist mens gode, gamle Frøken Vable – så hyggelig å se henne igjen! – har en slags hovedrolle i en av bonusseriene. Gamle donaldister vil kose seg og nye vil komme til.


Frost
Av Valentina Cambi, Emilio Urbano, Manuela Razzi m.fl.
(Egmont)

TERNINGKAST 3

"Frost"-filmen har rukket å bli fire år gammel, men "spinoff"-produktene fortsetter å komme. Årets supplement til dvd- og dukkesamlingen byr på en håndfull korte, passe dramatiske seriesnutter om "ishøsteren" Kristoffer, hans trofaste reinsdyr Svein og den ustoppelig blide snømannen Olaf. Historiene har omtrent like mye substans som dalende nysnø. Til gjengjeld må 48 sider sies å være god valuta for pengene.


For de voksne


Jens von Bustenskjold
Av Sigurd Lybeck og Anders Bjørgaard
(Bladkompaniet)

TERNINGKAST 4

OK, så er humoren gubbete, fortellerstilen omstendelig og 1930-tallets bygdeliv fremmed for de aller fleste av oss. Man skal likevel være en knallhard og temmelig innskrenket urbanist for ikke å bli sjarmert av disse skrønene om kjærlighetssyke ungkarer, "fjøsfriing" og "lørdagsromantikk". Fascinerende er også fremstillingen av forholdet mellom kvinner og menn. Aldri om Bustenskjold ville ha sluppet like billig unna i disse #metoo-tider.


Fiinbeck og Fia
Av George McManus
(Egmont)

TERNINGKAST 4

"Fiinbeck og Fia" var en av få serier jeg styrte unna som barn. Den så alt for stivbent og voksen ut for Donald-lesende meg. I dag, derimot, setter jeg stor pris på de gjennomført lekre tegningene til George McManus – tydelig inspirerte, som Fredrik Wandrup skriver i sitt forord, av art deco, art nouveau, jugend, funkis og kubisme – og de fornøyelige glimtene inn i en øvre amerikansk middelklasse som ganske enkelt ikke eksisterer lenger.


Pondus
Av Frode Øverli
(Egmont)

TERNINGKAST 2

Det virker som om det blir litt mindre Pondus i "Pondus"-juleheftet for hvert år som går. I heftet for 2017 teller jeg ynkelige 16 (!) striper. Resten er fylt opp med kryssord, Russland-quiz (!?), "Radio Gaga" og en passe absurd "Eon"-tresider av Lars Lauvik. Alt sammen er i og for seg grei skuring. Men denne tynna lefsa kan ikke anbefales for noen som måtte ha lyst til å, tja, lese "Pondus" for eksempel.


Juleroser
Redaktør: Herborg Kråkevik
(Samlaget/Egmont)

TERNINGKAST 5

Herborg Kråkeviks hjertebarn "Juleroser" er heftet som har blåst nytt liv i tradisjonen med påkostede julehefter for voksne. I utgave nummer 3 skriver Suzanne Brøgger om Karen Blixen, Alf van der Hagen om Bach og Bjørn Eidsvåg om Jesus. Bildene kommer fra størrelser som Håkon Bleken. Kråkevik har kort og godt ikke firet på standarden. Av lignende hefter finner vi i år også det litterære "Juleminner", det historiske "Jul i Norge" og det kristne "Hellig jul".


For alle


Prøysens jul
Av Alf Prøysen
(Vigmostad & Bjørke)

TERNINGKAST 5

Ingen av årets hefter er i nærheten av å gi undertegnede like mye god, gammeldags, uforfalsket julestemning som denne samlingen av Alf Prøysens "Lørdagsstubber" og Teskjekjerring-historier. Stadig tar jeg meg selv i å lese høyt på snekker Andersen-mål. Og som Elin Prøysen skriver i sitt fine, lille forord: "Tar du en fortelling om dagen, burde det holde et stykke ut i romjula. Og syng gjerne "Julekveldsvisa" på julaften."


Flåklypa
Av Haakon W. Isachsen og Thierry Cappezone
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Til å skulle være en stille, bortgjemt grend i bygdenorge et sted, skjer det fryktelig mye rart i Flåklypa hver gang julen nærmer seg. Skyld på juleheftemakerne Isachsen og Cappezone. Deres spesialitet er serier pakket fulle av referanser til norsk historie (Munch! Onde tyskere!), dagsaktuelle navn (Kvisthaug! Magnus og Martini!) og, selvsagt, Kjell Aukrust. Hvert år står de i fare for å bli masete. Hvert år faller de såvidt ned på riktig side.


Asterix – Italia rundt på tvers
Av Jean-Yves Ferri og Didier Conrad
(Egmont)

TERNINGKAST 3

René Goscinny døde for 40 år siden og Albert Uderzo pensjonerte seg 2011, men figurene de skapte lever videre gjennom en ny forfatter- og tegnerduo. Alle ingrediensene er på plass i "Italia rundt på tvers" – gærne romere og deilige villsvinsteker, forseggjorte tegninger og mer eller mindre gøyale ordspill – men albumet blir likevel aldri noe mer enn en dyktig utført pastisj. Ikke har denne utgivelsen noe som helst med julen å gjøre heller.


Smørbukk
Av Håkon Aasnes, Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Ingen serieskaper i hele verden har laget flere julehefter enn Håkon Aasnes. Bare i år er han ute med tre stykker: "Nr. 91 Stomperud", "Tuss og troll" og "Smørbukk". I sistnevnte – hvor et ærend i butikken eskalerer til en serie smått Donald-aktige katastrofer for stakkars Smørbukk – får veteranen vist at han har mye fortellermessig overskudd å ta av ennå. Heftet rundes som vanlig av med en årgangshistorie signert Farestveit og Muren Sanden.


For de kresne


Lunch – Siste gave i boks
Av Børge Lund
(Egmont)

TERNINGKAST 5

Børge Lund er stripetegneren som vet å utnytte julehefteformatet for alt det er verdt. I årets 12 sider lange, spesialtegnede historie demonstrerer han julegavegivingens absurde logikk – Kjell setter livet på spill for en DAB-radio han vet at Nico ikke vil ha – og peprer dessuten teksten med vittige observasjoner av tiden vi lever i. I tillegg får vi et solid utvalg striper. Slik lager man et skikkelig julehefte.


Don Martin flesker julen inn!
Av Don Martin
(Cappelen Damm)

TERNINGKAST 4

PFFFT-POP-SPROING! Der kom julens mest uventede gjensyn. Don Martin var min selvsagte favoritt under "Norsk MAD" sin storhetstid på 80-tallet, men siden har årene gått uten jeg har sett noe til de uforlignelige, avlange hodene hans. Nå ser jeg at mannen døde i 2000. Heldigvis er humoren han etterlot seg av det tidløse slaget: Slapstick som noen ganger er bløt, noen ganger bisarr og aldri mindre enn genuint oppfinnsom.


Kollektivet
Av Torbjørn Lien
(Bladkompaniet)

TERNINGKAST 4

Nærmere 20 år etter oppstarten har Torbjørn Liens "Kollektivet" fremdeles den fandenivoldske energien til en undergrunnsserie. Figurene er tydelige som i en eller annen gammel norsk komedie. Humoren går helst på bekostning av de politisk korrekte. Morsomst i årets hefte – som imponerende nok kun består av spesialtegnede serier – er et heller aggressivt kurs i nordnorsk julebakst ved den militante lesben Gry.


Ingeniør Knut Berg
Av Vigleik Vikli og Ronald Stone
(Fonna forlag)

TERNINGKAST 5

Serien om ingeniør Knut Berg – denne formidable krysningen av Thor Heyerdahl og Lyn Gordon – bærer på alle måter preg av å være 70 år gammel, men nettopp der ligger også sjarmen med den. Og dramatikken i årets hefte er en Indiana Jones verdig: Det begynner med at vår helt bekjemper kannibaler på en eller annen sydhavsøy og ender med at han befrir slaver fra en diamantgruve i Australia. Man kan bli gutteboknostalgisk av mindre.


Juleheftenes historie
  • "Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere", som utkom i Drammen i 1817, regnes for å være det første norske juleheftet.
  • Det første juleheftet for barn, "Julegaven for barnlige sind", ble gitt ut i 1845.
  • I 1881 innledet heftet "Juleroser" en bølge med litterære julehefter. Disse var gjerne påkostede trykksaker med innlagte kunsttrykk.
  • Kjente forfattare som Johan Falkberget, Gabriel Scott, Jonas Lie, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen skrev alle i julehefter.
  • "Knold og Tot i skole" fra 1911 blir gjerne regnet som det første tegneseriejuleheftet.
  • Klassikeren "Nr. 91 Stomperud", som opprinnelig var en lett omarbeidet versjon av svenske "91:an Karlsson", fikk sin juleheftedebut i 1938. (August Stomperud har med andre ord vært inne til førstegangstjeneste i snart 80 år!)
  • Under andre verdenskrig ble juleheftene en måte for arbeidsledige tegnere å skaffe seg inntekt på. Mange av de klassiske norske tegneseriene, slike som "Vangsgutane", "Smørbukk", "Ingeniør Knut Berg på eventyr" og "Tuss og Troll", så dagens lys i denne ellers så mørke perioden.
  • På 1970-tallet dukket fremdeles populære amerikanske serier som "Billy", "Hårek" og "Snøfte Smith" opp.
  • 2000-tallet har så langt bragt med seg nye, norskproduserte storselgere som "Pondus", "Nemi" og "Lunch".
  • I 2015 ble den gjenopplivede versjonen av "Juleroser" et av årets 10 mest solgte hefter.
  • I dag selges det hvert år rundt én million julehefter fordelt på rundt 50 titler.
Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, "Jul i Norge" (2017)

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 13.12.17
© Roy Søbstad

Kommentarer