Kraften i det lavmælte


Vokterskene
Frankrike/Sveits 2017
Originaltittel Les Gardiennes
Regi: Xavier Beauvois
Manus: Xavier Beauvois, Frédérique Moreau, Marie-Julie Maille
Skuespillere: Nathalie Baye, Laura Smet, Iris Bry, Cyril Descours, Gilbert Bonneau, Olivier Rabourdin, Nicolas Giraud, Mathilde Viseux-Ely
Musikk: Michel Legrand
Aldersgrense: 12 år

TERNINGKAST 5

"Vokterskene" snakker med lav stemme om store ting: arbeid og forsakelse, krig og kjærlighet, kvinner og menn.

Under Første verdenskrig var det kvinnene som holdt Frankrike i gang. Mennene, i hvert fall de yngre av dem, var ved fronten for å drepe tyskere. På familiegården der det meste av "Vokterskene" utspiller seg, er det kvinner som pløyer, sår og høster, kvinner som steller dyrene og gjør de tunge løftene, kvinner som tar alle de viktige avgjørelsene. De av mennene som kommer tilbake, er ikke lenger som de pleide å være.

Regissør Xavier Beauvois, som sto bak fine "Om guder og mennesker" i 2010, skildrer dette karrige livet med utsøkt tilbakeholdenhet. Bildene er maleriske. Lyset er naturlig og fargene få. Hver scene får god tid til å spille seg ut. I flere avgjørende øyeblikk er det ikke annet enn stillhet å høre.

Effekten, sånn rent bortsett fra at man føler seg hensatt til en annen tid, er at når noe dramatisk først skjer med disse tause, tilkneppede menneskene, så får det en voldsom emosjonell tyngde.

Og da kan man faktisk leve med at visse aspekter av historien – tjenestepiken som blir med barn, ikke minst – strengt tatt nærmer seg det skillingsviseaktig sentimentale.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.03.18
© Roy Søbstad

Kommentarer