Du har dedikerte skuespillere. Også har du Daniel Day-Lewis.
Denne uken er det endelig norsk premiere på Paul Thomas Andersons "Phantom Thread". Den kommer, som Anderson-filmene "Magnolia" og "There Will Be Blood" før den, seilende på en bølge av Oscar-nominasjoner og god kritikk. Men "Phantom Thread" kan i tillegg være siste sjanse til å se Daniel Day-Lewis på stort lerret.
Day-Lewis er med god margin sin generasjons mest myteomspunnede skuespiller. Og alltid snakkes det om ytterlighetene han går til for å komme inn i rollene sine.
Nå er det lett å bli oppgitt over historier om "metodeskuespillere". Jared Leto må for eksempel ha vært utrolig irriterende da han, som en del av forberedelsene til Joker-rollen i "Suicide Squad", ga en død rotte i "gave" til en av motspillerne sine. Og Jim Carrey fremstår mest av alt som en dust når han, som sett i dokumentaren "Jim & Andy" på Netflix, terroriserer crewet på Andy Kaufman-biografien "Man on the Moon". Det er forskjell på å gå i dybden og å være full av seg selv.
Da er det et annet alvor over metodene til Daniel Day-Lewis.
Briten lærte seg tsjekkisk for å spille i "Tilværelsens uutholdelige letthet". Han lærte seg å male med føttene for å spille kunstner med cerebral parese i "Min venstre fot". Han gikk på jakt og bygde sin egen kano for å spille i "Den siste mohikaner". Han trente i 18 måneder og tatoverte hendene for å spille i "Bokseren". Han gikk i lære som slakter for å spille i "Gangs of New York".
Og så lenge innspillingen pågår, forblir Day-Lewis i rollen sin. Mens han spilte i "Lincoln" insisterte han på at alle, Steven Spielberg inkludert, tiltalte ham som "Mr. President".
Som noen skrev i et kommentarfelt: "Gi mannen rollen som kreftforsker. Med hans dedikasjon er det en sjanse for at han faktisk kan lykkes."
Men etter et dusintalls rolleprestasjoner som hører til blant filmhistoriens mest intense, sier altså den nå 60 år gamle Daniel Day-Lewis at han har tenkt å pensjonere seg. Vi får trøste oss med at han har truet med det samme før. Mest spektakulært var det da han i 1989 sluttet midt under en teateroppsetning av "Hamlet": Da Day-Lewis kom til stedet der prinsen snakker med farens spøkelse, brøt han sammen i gråt og stormet av scenen.
Langt inne i rollen som han var, hadde han sett sin egen døde far.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 12.04.18
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "Gangs of New York" (2002): The Walt Disney Company Nordic
Kommentarer
Legg inn en kommentar