mandag 9. juli 2018

Kommentar: Meningen med festivallivet


Hvis man er det minste interessert i musikk, skal det godt gjøres å kjede seg på Sørlandet i sommer.

For meg vil kombinasjonen sommer, musikk og festival alltid være uløselig forbundet med Quart. Kalvøya var for de hakket eldre, Hove var for de hakket yngre og Roskilde fikk jeg aldri rotet meg av gårde til. Kanskje var det de nesten årvisse bildene av gjørmebadet på campingplassen som virket avskrekkende.

Men fra tidlig 90-tall til et stykke utpå 00-tallet hadde vi altså Quart.

I ettertid er det rart å se at festivalen pleide å begynne på en tirsdag og slutte samme lørdag. Jeg husker det som om den varte hele sommeren.

Dagen begynte med at man skylte av seg gårsdagen i egen dusj – en av de åpenbare fordelene med å bo hjemme i stedet for på en katastroferammet camping – og en kikk på Fædrelandsvennens Quart-bilag, før tiden var inne for nok et uforsvarlig tidlig vorspiel.

Og etterpå var det bort på Odderøya for å henge med venner og sjekke ut noen av de fremste artistene verden hadde å by på. Ett år var det David Bowie og The White Stripes, et annet var det Portishead og Björk, et tredje var det Motörhead og Beck. Og før man visste ordet av det, ble kvelden rundet av på tidenes mest fargerike og uforutsigbare klubbkonsert med The Flaming Lips. Kanskje ble livet aldri bedre enn som så.

Og det kanskje aller, aller fineste med Quart – sånn i tillegg til at alt sammen foregikk rett utenfor soveromsvinduet mitt – var den enorme bredden i programmet.

I dag er festivalene langt mer spesialiserte. Til gjengjeld er det veldig mange flere av dem.

Vil du ha metal, kan du dra på Norway Rock. Vil du ha roots, kan du dra på Eikerapen. Vil du ha rock, kan du dra på Måkeskrik. Vil du ha DJs, R&B og hip hop, kan du dra på Palmesus eller Skral. Og jammen er ikke programmene til utestedene Vaktbua og Generalen – det ene mest for de eksperimentvillige, det andre mest for de med noen år på baken – nærmest for festivaler å regne, de også.

Selv har jeg, gammel og lat som jeg har rukket å bli siden Quart-tiden, tenkt å unne meg luksusvarianten: et høydepunkt her og et høydepunkt der.

Og jeg tør knapt tenke på hvilke opplevelser – musikalske og andre – jeg ville ha gått glipp hvis vi ikke hadde hatt festivaler å gå på.



Det store blå – Røff guide til den sørlandske musikksommeren 2018

Alle artistene på denne listen skal spille på Sørlandet i løpet av sommeren. Utvalget er selvsagt veldig begrenset og helt subjektivt, men forhåpentligvis er det også noen lunde representativt for hva som skjer.

Forresten: Kan dette være den første spillelisten noen sinne som inkluderer både Migos, Ole Paus og Cheap Karma?

1. Erlend Ropstad - "Det store blå"
Med denne begikk Venneslas egen Winnerbäck fjorårets aller flotteste og mest episke sommerlåt. Og den høres ikke dårligere ut i år. Ropstad spiller på Måkeskrik 14. juli.

2. Migos - "Stir Fry"
Smak på ordene: I sommer skal verdens største hip hop-gruppe opptre i Kristiansand. Det er nesten til å få Quart-vibber av. Migos spiller på Palmesus 6. juli.

3. Rag'n'Bone Man - "Human"
Amerikanske beats, britisk arbeiderklasseperspektiv og en sjeldent sjelfull stemme har inngått symbiose i samme store, tatoverte kropp. Rory Charles Graham, aka Rag'n'Bone Man, opptrer på Skral 10. juli.

4. Tønes - "Dråba i sjøen"
Frank Tønnesen fra Sokndal, som på scenen er en av landets fineste humorister, kan også gjøre slikt som dette: en sommersang som på én og samme tid er dypt bevegende og skimrende vakker. Tønes spiller på Generalen 27. juli.

5. Oslo Ess - "Bislett Stadion"
Punkrock, kåtskap og brede glis, det er sånt som gjør en sommer. Oslo Ess spiller på Norway Rock 7. juli.

6. Ole Paus - "Nå kommer jeg og tar deg"
Ungdommelig kåtskap i 1972 artet seg etter alt å dømme ikke veldig forskjellig fra ungdommelig kåtskap i 2018. Paus spiller på Generalen – i tospann med ingen ringere enn Mikael Wiehe – 13. juli.

7. Frøkedal - "Treehouse"
Anne Lise Frøkedal ga i følge denne anmelder ut det beste albumet i hele 2016. Perlen "Treehouse" demper på ingen måte forventingene til høstens oppfølger. Frøkedal spiller på Fjellparkfestivalen 20. juli.

8. Hemmelig sekt - "Hemmelig sekt"
Hvem kunne ha trodd at årets tøffeste norske hip hop-skive skulle komme fra Sørlandet? Hemmelig sekt, som består av Vågsbygd Handy og mandalslegenden Son of Light, spiller på Vaktbua 13. juli.

9. Elephant9 - "Farmer's Secret"
I dette orkesteret får noen av Norges ypperste musikere utløp for sine innerste jazzrock- og 70-tallsprog-fantasier. Forvent skarpe kanter og tung groove. Elephant9 spiller på Canal Street 26. juli.

10. Cheap Karma - "Their Music"
Cheap Karma er ganske sikkert det mest funky – og muligens også mest underholdende – rockbandet som noen gang har kommet fra Vågsbygd. 4. august spiller de på Skvuppfestivalen.

11. Sordal - "Riding the Wind"
Den har luft under vingene og akkurat det rette løftet, den siste singelen til Kristiansands Stein Roger Sordal. Han og bandet hans spiller på Eikerapen 4. august.

12. Cezinando - "Vi er perfekt men verden er ikke det"
Med sin særegne, følelsesladde form for rapping – og like særegne forhold til norsk rettskriving – har Cezinando fra Bergen de siste par årene seilt opp som en troverdig talsmann for dagens unge Norge. 10. juli opptrer han på Skral.

13. Sløtface - "Magazine"
Lite kan vel passe bedre en varm festivalsommerkveld enn Sløtface sin superfengende – og internasjonalt kritikerroste – poppunk. Stavangerbandet spiller på Skral 11. juli.

14. 10cc - "Dreadlock Holiday"
10cc er et sånt band jeg i ni av 10 tilfeller vil blande med noen andre. Men ingen kan ta fra dem et knippe fine poplåter alle vil dra kjensel på. 27. juli spiller de britiske veteranene på Canal Street.

15. Daniel Kvammen - "Du fortenar ein som meg"
Låtene hans er fengende, formuleringene frekke og ambisjonene ikke til å ta feil av: Daniel Kvammen fra Geilo er en av sin generasjons mest lovende artister. 13. juli spiller han på Måkeskrik.

16. N.E.R.D. - "Lapdance"
To kanskje litt tøvete innvendinger mot bookingen av N.E.R.D.: 1. Er ikke Pharrell i 2018 et større navn som soloartist? 2. Kunne denne låten ha vært mer politisk ukorrekt i disse #metoo-tider? Anyways, N.E.R.D. spiller på Palmesus 7. juli.

17. Lissie - "Oh Mississippi"
Med sin vinnende scenepersonlighet og sine tidløse låtskriverkvaliteter har Lissie fra Illionois for lengst etablert seg som en god, gammeldags norgesvenn. 2. august spiller hun på intime Generalen.

18. Gasolin' - "Langebro"
Kim Larsen er en hyppig gjest på Sørlandet, og forhåpentligvis drar han denne tidløse skandinaviske rocklassikeren i år også. Dansken over alle dansker spiller på Canal Street 26. juli.

19. The Waterboys - "Fisherman's Blues"
Dette er ganske enkelt et av de herligste, mest livsbejaende stykkene musikk jeg vet om. The Waterboys spiller på Ravnedalen Live 21. juli.

20. deLillos med Kringkastingsorkesteret - "Neste sommer"
Ingen sommerspilleliste er komplett uten deLillos og "Neste sommer". Sånn er loven. 21. juli spiller deLillos – såvidt vites uten KORK – på Fjellparkfestivalen.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 04.07.18
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra Palmesus 2017: Heida Gudmundsdottir, Fædrelandsvennen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar