Heltberg - Don’t Come Closer

Heltberg
Don’t Come Closer
MajorStudio AS 2003

Kan ikke påstå at jeg hadde spesielt store forventinger da redaktøren stakk denne platen i neven på meg og avkrevde en anmeldelse. Navnet Hilde Heltberg ga meg noen vage assosiasjoner til 80-tallets bedrøvelige norske popmusikk, og ikke så mye annet. Litt Internett-research avslørte at Heltberg ga ut sin første plate allerede i 1982, og at hun har samarbeidet med absolutt alle fra Jonas Fjeld-, Åge Aleksandersen- og Marius Müller-generasjonen. Antakelig har jeg hørt Hilde Heltberg langt oftere enn jeg kan erindre. Likevel hadde jeg en følelse av at denne platen er for Norsktopp-segmentet, ikke meg.

Men “Don’t Come Closer” overrasker positivt. Tonen settes med tittelsporet, en smått melankolsk country-smyger pakket inn i et luftig og tiltalende lydbilde. Heltberg framstår som en klassisk singer-songwriter et sted i skjæringspunktet mellom pop og country. Sangene, som hun har skrevet i samarbeid med tekstforfatter Kari Iveland, handler tradisjonen tro om mellommenneskelige forhold - om nærhet, men også om å holde avstand etter å ha brent seg en gang for mye. Og Heltberg synger hele veien på en uanstrengt måte som gir tekstene troverdighet.

Enkelte av låtene forblir riktignok heller anonyme selv etter gjentatt lytting, men helheten løftes av den smakfulle produksjonen fra Heltberg og hennes samarbeidspartnere med Lars Håvard Haugen (Hellbillies) i spissen. Verdt å nevne er også at Paal Flaata (Midnight Choir) låner sin alltid velklingende stemme til den fine duetten “Come to Me”.

“Don’t Come Closer” sprenger ingen grenser og flytter ingen fjell, men er en solid og oppriktig utgivelse fra en voksen artist. Ikke bare Norsktopp-lyttere vil finne ting å glede seg over her, for å si det sånn.

Originalt publisert i Stimuli 6/2004
© Roy Søbstad