Al DeLoner - Flora in the Darkroom

Al DeLoner
Flora in the Darkroom
(Playground Music)

Han driver rundt i skitne bakgater på jakt etter nye barer. Han har en pistol i lomma, og hodet fullt av hevntanker og usunt begjær. Han hører ikke lenger Guds stemme i hjertet sitt. Nå suger til og med rock'n'roll.

Ting er med andre ord som de pleier å være i Al DeLoners verden.

Håp og mangel på håp. Tro og mangel på tro. Den evige søkenen etter en vei ut av mørket. Det handler om å ta både livet og døden på alvor, slik det også gjorde på de fem Midnight Choir-platene og på "The Mess Age Is Joy", det første soloalbumet.

En av sangene på "Flora in the Darkroom" heter til overmål "Sex, Violence & Death".

Men her er også en sang om pikken til Lou Reed.

Al DeLoner har vært mye på reisefot siden Midnight Choir gikk i oppløsning. "Flora in the Darkroom" er spilt inn i Tyskland, med tyske musikere og en produsent med det misunnelsesverdige navnet Ringo Fire. Kulthelten Nikki Sudden bidrar med det som antakelig ble hans siste innspilling. Her er litt mer rock'n'roll, noen flere skitne bluesriff og en mer leken instumentering enn vi har vært vant til fra DeLoner.

Likevel har jeg følelsen av å ha hørt disse låtene i bedre versjoner før. Og den gang ble de ytterligere løftet av at det var Paal Flaata som sang dem. Man skal selvsagt ikke klandre DeLoner for ikke å være velsignet med Flaatas stemmeprakt, men dessverre greier han heller ikke å tilføre dette alvorstunge materialet den sjelfullheten det krever.

"Flora in the Darkroom" har selvfølgelig sine oppløftende øyeblikk. Det er bare det at helhetsinntrykket er av noe halvkokt. Det må være love å føle seg litt skuffet når selv de beste låtene minner om Midnight Choir-demoer. Vi vet jo at Al DeLoner har mer å by på enn som så.

Men, altså, pikken til Lou Reed - du lurer sikkert på hva greia er med den?

Skal vi tro på Al DeLoners kompis Frankie, så er den "big and mean, proper size, a real fucking machine". Og akkurat dét har jeg ihvertfall ikke hørt før. (5/10)

Originalt publisert på Pstereo.no 09.06.06
© Roy Søbstad