Bon Iver
For Emma, Forever Ago (2007/2008)
Nr. 54 i Pstereos kåring av de beste platene 2000-2009
Da denne platen dukket opp for et par år siden, kom den ingensteds fra. Ingen hadde ventet på den. Ingen hadde hørt om verken Bon Iver eller Justin Vernon. Og da et sakte voksende buzz fikk stadig flere av oss til å sjekke den ut, var det ingen som hadde hørt noe helt som den.
Historien om hvordan Vernon laget sitt lille indie-folk-mesterverk - innesnødd og isolert langt inne i Wisconsins skoger - er blitt fortalt til det kjedsommelige. Men det er fordi "For Emma, Forever Ago" virkelig høres ut som om den er spilt inn langt unna folk og enda lenger unna et platestudio. Man kan formelig høre vinden ule gjennom snøfonnene utenfor hyttedøren, knakingen i tømmerveggene og knitringen fra kakkelovnen i hjørnet. Men før det hele begynner å minne om påskekos i den norske fjellheimen, høres det med ett ut som om hytta holder på å rase sammen rundt ørene på den ensomme mannen med gitaren.
Stemningsfullt, egenartet og vanedannende er alle passende adjektiver. De er bare ikke sterke nok. For mange av oss er dette blitt en av de platene vi vil gripe etter når vi er innesnødd og langt fra folk, enten det er i metaforisk eller bokstavelig forstand. Og uansett hva den ikke lenger helt ukjente Justin Vernon måtte finne på i fremtiden, er det "For Emma, Forever Ago" han vil bli målt opp mot. Det vil også alle andre som flytter ut i skogen, for å få orden på livet sitt og lage musikk, bli.
Originalt publisert på pstereo.wordpress.com 19.12.09
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar