Stein Torleif Bjella
Heidersmenn (2009)
Nr. 28 i Pstereos kåring av de beste platene 2000-2009
Om ikke Stein Torleif Bjella akkurat ble folkeeie i løpet av 2009, så fikk han i hvert fall et publikum som virkelig lytter. Bjella kan da også et og annet om det å fortelle historier. Den tidligere journalisten har forstått hvordan man gjør det lokale til noe universelt og hvordan man finner det store i det små. Helt spesifikt synger han om livet i hjembygda Øvre Ål i Hallingdal. Med få, nøkterne ord tegner han presise portretter av skjebner de fleste av oss vil dra kjensel på.
Disse elleve sangene - jeg har lyst til å kalle dem "viser", men det høres kanskje vel gubbete ut? - handler stort sett om menn, og gjerne menn av det innesluttede, litt såre slaget. Sterk morsbinding, "lite peng og dameproblem" er gjennomgangstemaer. Én av hedersmennene må se på at dama sprader rundt med bestekameraten hans. Og aldri før har han sett henne så glad. "Skulle ha reagert med hat/Borde ha vorte sinna snart/Skulle ha fått meg advokat/Kamerat mot kamerat... Eg gjer ingenting," er alt han får seg til å si. En annen blir redusert til en liten mann når mora drar sin vei - "Husstell og butikkjag/Upp or sengji kor dag". En tredje må erkjenne for seg selv at han hadde potensial, men at han har endt opp som bygdeoriginal.
Mot slutten av platen kommer en av disse karene med en tynn, liten bønn: "Kjære Gud, du er vel lei tå store ord/Om du kjem, kom sjøl, ikkje send junior". Det er nesten like morsomt som det er mørkt. Og da er det godt at Bjella er en så lun forteller. Han passer på at det aldri blir stygt. "Det e fleir som e som deg," synger han.
Jeg kjenner voksne menn som har begynt å grine på offentlige steder til disse sangene.
På toppen av alt annet er "Heidersmenn" den beste platen Kjartan Kristiansen har vært involvert i på minst 20 år. Det var DumDum Boys-gitaristen som overbeviste Bjella om at dette materialet var noe å satse på. Som produsent skal Kristiansen dessuten ha æren for at "Heidersmenn" er blitt en så smakfullt utstyrt og ekstraordinært intim plate. Noen gitarer, en dobro og bass. Litt piano, trekkspill og sag. Ingen trommer. Og hele tiden Bjellas stødige hallingrøst i front.
Mer skal ikke til. Det er nok til at man virkelig lytter.
Originalt publisert på pstereo.wordpress.com 19.12.09
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar