Lenge leve fortiden!


Joe Lynn Turner
Kick Scene, Kristiansand
29. april 2012

Et lite stykke rockhistorie fremført av en som hadde en birolle i den.

TERNINGKAST 4

Scenen på Kick er kanskje ikke så stor, men Joe Lynn Turner entrer den som om han skal opptre på en fotballstadion. Med solbriller, skinnhansker, skinnbukser og det som i følge internettet er en parykk, ser han ut som akkurat det han er – en 61 år gammel, amerikansk rockstjerne. Og når han synger de første linjene av Rainbow-låten «Death Valley Driver», låter han umiddelbart gjenkjennelig og bare littegrann rusten. To særdeles ivrige korister er der for å hjelpe ham med de høyeste tonene, mens det norske backingbandet, Come Taste the Band, sørger for retroautentisk, Deep Purple-aktig driv. Dette er definitivt ikke kvelden for de unge og hippe, men ingen kan nekte for at det låter ganske tøft.

Aftenens repertoar er tydelig annonsert i forkant: Deep Purple- og Rainbow-slagere fra 70- og 80-tallet. Men dette er noe mer enn en vanlig coverkonsert. Siden Joe Lynn Turner faktisk har vært vokalist for begge disse bautaene i hardrock-historien, er det få som kan fremføre låtene deres med større tyngde enn ham. Likevel går enkelte av oss til denne konserten med en viss skepsis.

Legendestempelet sitter løsere i rockbransjen enn de fleste andre steder, og Joe Lynn Turner er en av dem som, sin lange og tro tjeneste til tross, ikke helt kvalifiserer. Fans og konsertarrangører får si hva de vil, men sannheten om Turner er at han for alltid vil bli nevnt i sammenheng med større og viktigere navn.

Da Purple-giatristen Ritchie Blackmore hyret ham inn som vokalist for Rainbow i 1981, var det for å erstatte klart legendariske Ronnie James Dio. Deep Purple er også legender gode som noen, men Purple-albumet Turner sang på, «Slaves and Masters», utmerker seg kun ved å være deres mest forglemmelige. Sunget med den svenske Blackmore-disippelen og ikke-legenden Yngwie J. Malmsteen, har Turner også gjort. Men akkurat det gir ikke status hos andre enn tullebukker. De siste 20 årene har Joe Lynn Turner stort sett livnært seg ved å fremføre gamle hits, egne og andres, med forskjellige løst sammensatte bandkonstellasjoner.

Men om ikke Joe Lynn Turners navn betyr all verden utenfor menigheten, betyr det desto mer for dem som er innenfor. Hardrock- og metalfans er nesten rørende trofaste mot gamle helter, og i kveld har de møtt mannsterke og entusiastiske opp på Kick. Ironisk nok er stemningen størst under klassikere som «Stargazer», «Long Live Rock'n'Roll» og «Burn» – låter Turner strengt tatt ikke har noe med å gjøre. Men ingen er her for å henge seg opp i sånne detaljer. Turner later til å ha en trivelig dag på jobben, bandet er åpenbart lykkelige over å få spille med ham og salen er full av smilende ansikter. Og stort mer enn det kan man nok ikke be om i Kristiansand på en helt vanlig søndag.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 30.04.12
© Roy Søbstad

Kommentarer

  1. Så de spille på John Dee i Oslo nå sist fredag, og ble veldig skuffa. Det begynte bra, mens Joe sang selv og jeg tenkte at dette blir en herlig kveld med nostalgi, men det var før den mannlige koristen overtok showet.. For meg ( og flere av de med meg) ble konserten bare pinlig. Joe viste at han er klar for pensjonstilværelsen, han maktet ikke å synge selv og det ble mer en oppvisning for en korist med altfor mye selvtillit og som jeg overhodet ikke var interessert i å høre på, Volumet ble også høyere og høyere, lydmannen gjorde generelt en dårlig jobb..Første gang for meg hvor jeg har hatt lyst å bue under en konsert.
    Trist.

    SvarSlett
  2. Det høres ut til at John Dee-konserten hadde mange likheter med den i Kristiansand. Jeg gjorde ikke noe poeng ut av det i anmeldelsen, men han koristen hadde det nok litt for moro, ja. Det var ikke han folk hadde betalt for å høre på.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar