Onsøymannen

Tommy Tokyo
And the Horse Came Riderless…
(Warner)

TERNINGKAST 5

Den beste låten på Tommy Tokyos fjerde album er noe så uhipt som en protestvise. «Alberta» tar et hardt, men betimelig oppgjør med Statoils tjæresandprosjekt i Canada. De 13 andre tekstene er stort sett av det mer personlige slaget, men alle har det samme enkle budskapet i bunnen: Det finnes viktigere ting i livet enn penger. Ikke mange norske artister tør bære hjertet på jakkeslaget slik Tommy Lorange Ottosen fra Onsøy utenfor Fredrikstad gjør det.

Backingbandet Starving for My Gravy er historie. I stedet samarbeider Tommy Tokyo her med ringreven Jørn Christensen. Musikken er fremdeles en slags hjemmesnekret folk-americana-variant, men det låtere varmere nå, mer tilbakelent og melodiøst. Tommy Tokyo fremstår mindre som en halvgal svovelpredikant og mer som en litt sår musikalsk healer. Og hipt eller ikke, «And The Horse Came Riderless…» er både hans jevneste og mest tilgjengelige album hittil.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.09.12
© Roy Søbstad