Bye-bye, Zeromancer

Zeromancer
Bye-Bye Borderline
(Trisol/Cosmos Music Group)

TERNINGKAST 2

Dette er en sånn plate man antakelig må være en av menigheten for å ta helt på alvor. Tilhører man ikke en eller annen avart av goth-kulturen, fremstår Zeromancers «industrielle» rock nemlig som nokså flaue greier. Når selvhøytideligheten og dødsromantikken topper seg i en låt kalt «The Tortured Artist», er det nesten vanskelig å ta inn over seg at dette ikke er laget av emo-kids, men av voksne menn.

OK, så er det kanskje urettferdig å kritisere Zeromancer for å holde seg til sine valgte sjangerkonvensjoner. Den totale mangelen på utvikling og nye ideer siden bandet oppsto fra restene av Seigmen på slutten av 90-tallet, er likevel et reelt problem. Zeromancers musikk er fremdeles forsøksvis mørk, mystisk og sexy, men oppleves mest av alt som fantasiløs. Det er ingenting her som ikke Nine Inch Nails gjorde bedre for over 20 år siden.

Som utenforstående må det være lov å spørre hva vitsen egentlig er.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.02.13
© Roy Søbstad