Da Brad reddet verden

World War Z
USA 2013
Regi: Marc Forster
Skuespillere: Brad Pitt, James Badge Dale, Mireille Enos, Julia Levy-Boeken, Eric West, Matthew Fox, David Morse
Manus: Max Brooks, Matthew Michael Carnahan, J. Michael Straczynski
Aldersgrense: 15 år

TERNINGKAST 3

«World War Z» er på sitt beste i åpningssekvensen. Det som begynner som en vanlig dag for den amerikanske gjennomsnittsfamilien Lane – Brad Pitt med kone og to barn – blir til et mareritt når en ulmende, global zombie-epidemi plutselig eksploderer. En uforberedt verden kastes ut i kaos. Horder av mannevonde «udøde» tar over gatene. Samfunn kollapser i rekordfart. Et desperat kappløp for å redde restene av menneskeheten er i gang.

Scenariet er lett gjenkjennelig fra filmer som «Dawn of the Dead» og «28 Days Later». Og Hollywood er flinke til å utpensle ødeleggelser i megaskala. Det ser skremmende troverdig ut når London står brann, gatekamper legger Moskva i ruiner og zombier massevelter over Jerusalems murer.

Selv om vi ikke får veldig lang tid til å bli kjent med dem, tror vi også på Brad Pitt og familien hans. Når han, som er tidligere FN-ansatt, blir hentet inn for å lede jakten på en vaksine, deler vi deres fortvilelse over å bli adskilt når de trenger hverandre som mest.

Desto mer synd er det at «World War Z» liksom bare fisler ut. I stedet for at spenningen øker etter den effektive åpningen, mister filmen tvert i mot litt mer momentum for hver scene. Pitts heltemodige reise fra verdensdel til verdensdel stopper til slutt helt opp i et forskningslaboratorium i Wales. Da har det som var et storslått, apokalyptisk scenario blitt redusert til et knuslete drama mellom en håndfull mennesker og noen titalls zombier.

Et annet problem er actionscenene. Regissør Marc Forster («Monster's Ball», «Quantum of Solace») går tettest mulig på handlingen, holder kameraet i konstant bevegelse og klipper lynraskt. Resultatet er at man som seer havner midt i ståheien – og blir minst like desorientert og utmattet som personene i filmen. At vi må se det hele gjennom 3D-briller gjør ikke saken det spor bedre.

Helt til slutt får vi høre at dette «ikke er slutten». Dét kan vanskelig tolkes annerledes enn at «World War Z» ikke er en frittstående film så mye som den er begynnelsen på en serie. Sånn sett er det kanskje bare å forvente at filmopplevelsen knapt overgår en hvilken som helst episode av TV-serien «The Walking Dead».

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 11.07.13
© Roy Søbstad