Ungdommen nå til dags

Pornopung
Norge 2013
Regi: Johan Kaos
Skuespillere: Ole Christoffer Ertvaag, Herbert Nordrum, Anders Rydning, Gitte Witt, Ingar Helge Gimle
Manus: Johan Kaos, Harald Mæle Jr., Mads Larsen
Aldersgrense: 15 år
Egnethet: Ungdom/Voksen

TERNINGKAST 5

Det har ikke vært vanskelig å mobilisere skepsis i forkant av denne filmen.

«Pornopung» er basert på den mye omtalte romanen av Mads Larsen fra 2003. Handlingen utspiller seg i hovedstadens kyniske sjekkemarked, og bokens påstand er at kjønnskampen er over – kvinnene vant. Gutter tenker kanskje bare på én ting, men det er jentene som kan få seg hva de vil, når de vil.

Filmatiseringen er laget på minimale midler – den er delvis finansiert ved hjelp av såkalt «crowdfunding» – og ukjente navn dominerer på begge sider av kamera.

Alt lå med andre ord til rette for en klam og krampekontroversiell film skreddersydd for «Trekant»-generasjonen. Desto mer gledelig er det at «Pornopung» viser seg å være både vellaget og frisk.

Christian, en snill og grei gutt fra Stavanger, kommer til Oslo for å studere. Han flytter inn i kollektiv med Karl og Leo, to unge herrer som lever i sin egen, fullstendig pornofiserte verden. Livet handler utelukkende om å «mate geita», som de sier. I det Christian ankommer sitt nye hjem, blir Karl feiret med bløtkake etter å ha nedlagt jente nummer 100.

Christian, stakkars, er 24 år gammel og har bare ligget med to. Men med Karl og Leos entusiastiske støtte, skal dét fort endre seg. Det som følger, er en orgie i festing, grisesnakk, eksplisitte sexscener og nok penis-nærbilder til å fylle kvoten for de neste tre–fire Judd Apatow-filmene.

«Pornopung» er ofte festlig og aldri annet enn engasjerende. Og om ikke alt skuespillet er 100 prosent klokkerent, føles det forfriskende å se så mange nye ansikter i en norsk film. Den helt avgjørende rollen som Christian, fylles med troverdighet og sårbarhet av Ole Christoffer Ertvaag («Mannen som elsket Yngve»).

Siden Christian, i tilsynelatende motsetning til sine to nye kompiser, er et tenkende, følende menneske, oppdager han etter hvert at det har sin pris å leve et liv uten bremser. Tonen i filmens andre halvdel er da også ganske annerledes – og langt mørkere – enn i den første. For selv om «Pornopung» er både vulgær og grenseoverskridende, viser den seg å ha hjerte også.

Spørsmålet om hvilket kjønn som egentlig sitter med makten, forblir likevel åpent for diskusjon.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 18.07.13
© Roy Søbstad