Mormor og de åtte ungene
Norge 2013
Regi: Lisa Marie Gamlem
Skuespillere: Ingrid Bolsø Berdal, Marit Opsahl Grefberg, Marit Opsahl Grefberg, Steinar Sagen, Thomas Bye, Frida Hellen, Arnold Efraim Vogt Granqvist, Ada Elektra Grytten, Hedda Kanutte Grytten, Emma Spetalen Magnusson, Amund Wiegand Blakstvedt, Anna Petronella Gurowska Nygaard, Jarle Bernhoft, Robert Skjærstad, Marianne Mørk Larsen
Manus: Birgitte Bratseth, inspirert av Anne-Cath. Vestlys bøker
Musikk: Steinjo, Eyvind Andreas Skeie, Kate Havnevik
Aldersgrense: Tillatt for alle
Egnethet: Familie
TERNINGKAST 4
Det er på mange måter en forlokkende verden som tegnes i «Mormor og de åtte ungene». Selv om det strengt tatt er en verden som aldri har eksistert, ligner den veldig på 70-tallet slik mange av dagens voksne liker å se for seg at det var. La gå at man ikke hadde verken Nintendo eller iPhone på den tiden, men alt var jo så mye enklere og så mye mer uskyldig. Problemer var noe som lot seg løse bare man hjalp hverandre, og både de slemme og de strenge var egentlig gode på bunnen. Dessuten var klærne kulere og været bedre.
En slik vakker visjon vil man selvsagt gjerne videreføre til neste generasjon. Regidebutant Lisa Marie Gamlem og manusforfatter Birgitte Bratseth, som også jobbet på de populære «Knerten»-filmene, utfordrer da heller ingens forventninger om hva en Anne-Cath. Vestly-filmatisering skal være.
Mor (Ingrid Bolsø Berdal, sist sett i den betydelig blodigere «Hansel & Gretel: Witch Hunters») og far (Thomas Bye) har nettopp slått familiene sine sammen. Nå er de to store og sju – snart åtte – små, som skal bo på ett rom og kjøkken. Det er trange tider på mer enn én måte, og trangere blir det når mormor (Marit Opsahl Grefberg) også dukker opp. Hun har tatt med seg hjulvispen sin og rømt fra gamlehjemmet.
Historien drives frem av en enkel kriminalintrige: Pappas nye lastebil, som han skal bruke i jobben, blir stjålet, og den egentlig ganske engstelige Mona (Anna Petronella Gurowska Nygaard) begynner å gjøre litt detektivarbeid.
Skuespillet veksler mellom det sjarmerende og det funksjonelle. De sporadiske sangnummerne har et 70-tallskorrekt preg av Egil Monn-Iversen over seg, og er ikke så alt for minneverdige. Men det er kostelig når også den pakistanske drosjesjåføren bryter ut i sang, og filmen får et snev av inspirert galskap over seg når Jarle Bernhoft dukker opp som slesk, soulsyngende mixmaster-selger.
Noen flere slike sprell hadde kanskje løftet «Mormor og de åtte ungene» til å bli noe mer enn en ren kose- og nostalgiøvelse. Likevel er det ingen grunn til ikke å ta med seg familien, enten den er liten eller stor, på en film som skal ha for å være tvers gjennom ukynisk.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 15.08.13
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar