12 pils før verden går under


The World's End
Storbritannia 2013
Regi: Edgar Wright
Skuespillere: Simon Pegg, Martin Freeman, Nick Frost, Paddy Considine, Eddie Marsan, Rosamund Pike, Thomas Law, Zachary Bailess, Jasper Levine
Manus: Simon Pegg, Edgar Wright, Nira Park
Aldersgrense: 15 år
Egnethet: Ungdom/Voksen

TERNINGKAST 5

Alle som har sett de foregående filmene til trioen Edgar Wright, Nick Frost og Simon Pegg – zombiekomedien «Shaun of the Dead» (2004) og actionparodien «Hot Fuzz» (2007) – vil kjenne igjen både tonen og mange av elementene i «The World's End». Dels er den en komedie om å bli voksen. Dels er den en satire om hvordan verden blir stadig mer ensartet. Og dels er den en science fiction-film om å slåss mot roboter fra verdensrommet.

Pegg spiller Gary King, en fyr som ikke har utviklet seg det spor siden 1990. Han har fremdeles den samme Sisters of Mercy-t-skjorten, den samme svarte frakken og i hvert fall restene av den svartfargede panneluggen. Nå har han fått det for seg at han skal samle den gamle gjengen igjen. Målet er å fullføre en episk pub-til-pub-runde – fem mann, 12 puber, 50 pints (Gary er ikke så god til å regne) – de ikke helt klarte en legendarisk kveld for 20 år siden.

Det første problemet han støter på, er at alle de andre er blitt voksne. De er rett og slett ikke så ivrige etter å gå på fylla lenger. Det andre problemet – som dukker opp når den motvillige gjengen omsider er samlet – er at det gamle hjemstedet heller ikke er det samme. Lokalbefolkningen er blitt, vel, erstattet av roboter. Etter hvert som promillen stiger hos de fem hovedpersonene, må de kjempe en stadig villere kamp for i det hele tatt å overleve.

Wright, Frost og Pegg har de siste 10–15 årene skapt seg sin egen nerdete, lille nisje i filmverdenen. De tre britene er like mye fans som de er filmskapere selv, og har en smittende kjærlighet til alskens populærkulturelle referanser. Deres fremste styrke er likevel at de har varme og vidd, og at de evner å forankre fantasiene sine i en virkelig, gjenkjennelig verden.

Neste gang trekløveret skal lage film, kunne det faktisk vært fint om de bare droppet hele sjangerleken. De er så gode på menneskelig drama at de antakelig vil klare seg fint uten å blande aliens inn i miksen. Men inntil de gjør det, er det mye intelligent, vellaget og herlig nerdete moro å finne i «The World's End».

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 19.10.13
© Roy Søbstad

Kommentarer