Motörhead
Aftershock
(Parlophone/Warner Music)
TERNINGKAST 5
Den gamle jernhingsten Lemmy har i det siste vist tegn til å være dødelig, tross alt. Urovekkende rapporter i pressen har fortalt om avbrutte konserter, avlyste turneer og sykehusinnleggelser. Man skjønner at det er alvor når en mann som Lemmy har sluttet å røyke.
Men de som måtte innbille seg at sviktende helse skulle være nok til å mildne – eller på noe som helst vis forandre – Motörhead, tar grundig feil. Det holder å høre noen sekunder av det bøllete, buldrende levenet som er «Heartbreaker», åpningsnummeret på deres 21. album, for å få det slått fast.
Riktig nok høres Lemmy nesten sårbar ut i den kortspilte balladen «Dust and Glass». Men ellers er det som om Motörhead – som selvsagt også teller de evig undervurderte Phil Campbell og Mikkey Dee på henholdsvis gitar og trommer – har innsett at det gjelder å lage mest mulig bråk mens de ennå kan. Enten sangene feirer de gode tingene i livet – kvinner, fest og rock'n'roll – eller raljerer over de dårlige – religion, politikk og krig – låter «Aftershock» mer pågående og inspirert enn det har noen rett til å gjøre.
«Good or bad I love my life,» brøler rockens mest karakteristiske stemme. Måtte Lemmy og vennene hans bråke i mange år ennå.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 25.10.13
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar