Den aller første filmen jeg så på video var «Haisommer». Det var tidlig 80-tall, VHS-spillerne hadde nettopp kommet til Norge og jeg var kanskje 10 år gammel. Noen barnefilm er «Haisommer» selvsagt ikke, men siden det var faren min som viste den for meg, må det vel ha vært i orden. Opptatt av nye dingser som han alltid har vært, hadde han fått låne en videomaskin og noen kassetter et eller annet sted.
Men det var ikke bare filmen som gjorde inntrykk på meg. Det gjorde også teknologien. Med den åpnet helt nye muligheter seg. Og helt siden den gang har det vært en klar sammenheng mellom den teknologiske utviklingen og filminteressen min.
80-tallet var den første gullalderen. Det var tiden for VHS-kassetter, movieboxer og hjemme alene-kvelder med Rambo og Bruce Lee. Og det var alltid en luring som kunne skaffe filmer det ikke var meningen at vi skulle se. At det gjerne dreide seg om fjerdegenerasjonskopier av forferdelige italienske zombie-filmer, spilte liten rolle. Poenget var at vi nå kunne få sett alle de filmene vi tidligere bare hadde hørt om.
Det virkelige frislippet kom likevel først med DVD-ene på slutten av 90-tallet. Plutselig var hele filmhistorien tilgjengelig på noen sexy, små disker. Og med det tok interessen min en mer seriøs vending. I tillegg til krystallklare gjengivelser av gamle og nye filmer, inneholdt DVD-ene nemlig ofte ekstramateriale. Jeg ble en sånn som brukte kveldene til å høre på kommentarspor og å se bakomfilmer. Det var et slags hjemmestudium i film.
I dag er selve det fysisk formatet på vei ut, og som de fleste andre strømmer jeg filmer fra Get, iTunes og Netflix. Det er teknologi som ville vært pur science fiction for 30 år siden. Men perfekt er den ikke. Du finner ikke hele filmhistorien på strømmetjenestene og ekstramateriale byr de ikke på.
Defor kjøper jeg fremdeles en og annen sexy, liten disk. For bare noen dager siden fant jeg «The Night of the Hunter» i postkassen – en mørk perle fra 1955 med Robert Mitchum i hovedrollen. Strengt tatt har jeg den fra før, men denne nye Blu-ray-versjonen er nyoppusset, har korrekt bildeformat og kommer med en bakomfilm som er lenger enn filmen selv. Og sånt får du fremdeles ikke kjøpt fra Apple. Men jeg tviler ikke på at det kommer.
Det er spennende tider vi lever i. Det er det alltid.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.11.13
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra «Haisommer»: United International Pictures
Kommentarer
Legg inn en kommentar