Norge 2013
Regi: Frode Fimland
Medvirkende: Magnar Kleiva, Oddny Kleiva
Manus: Frode Fimland, Karl Emil Rikardsen
Egnethet: Tillatt for alle
TERNINGKAST 5
Det skjer ikke stort i «Søsken til evig tid», men sånn må det nesten være. Det skjer ikke stort i livene til de den handler om heller.
Det aldrende søskenparet Oddny og Magnar Kleiva driver gården Kleiva i Naustedalen i Sogn og Fjordane. De to er krokete som fjellbjørker og har snille ansikter. Når de snakker, er det helst om været eller ting som må gjøres. Vi får ikke vite noe om bakgrunnen deres, bare slikt som at det snødde på fjellet hele sommeren 1964. Tiden på Kleiva synes å ha stoppet opp omtrent da.
De har en håndfull kyr. Magnar synes det er trist å slakte dem, men gjør det heller selv enn å sende dem til fremmede folk på slakteriet. Om vinteren legger han ut mat til en flokk med hjort som går rundt husene. De er ikke mer takknemmelige enn at de tygger i stykker plommetrærne hans om våren.
Filmen utvikler etter hvert sin egen poesi. Når Magnar får seg mobiltelefon, ser den lille plastdingsen helt fremmed ut mellom hendene hans. Men når han for først gang ringer Oddny fra ute i skogen, blir den korte samtalen deres nesten merkelig rørende.
«Søsken til evig tid» forteller om en livsstil som på samme tid føles nær og fjern for en urban nordmann i 2013. Det gjør godt å se den.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.11.13
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar