Moden manns album

Beck
Morning Phase
(Capitol/Universal)

TERNINGKAST 5

I 2014 er det – og dette må være vanskelig å akseptere for flere enn undertegnede – 20 år siden Beck ga ut sin første plate. 1994 var en annen tid, og ingen grep tidsånden som Beck Hansen. Han var «slackeren» som sang Woody Guthrie-låter med stormtrooper-hjelm på hodet. Som blandet hip hop, folk og rock med en selvfølgelighet som den gang var alt annet enn selvfølgelig. Som skrev de rareste og morsomste tekstene siden dem Bob Dylan skrev på midten av 60-tallet.

Men selv om «Mellow Gold» (1994) og «Odelay» (1996) er 90-tallsklassikere gode som noen, laget Beck sin beste, mest tidløse musikk først da han la ironien på hyllen. Med introspektive «Mutations» (1998) og «Sea Change» (2002) viste han at han kunne berøre også.

Gledelig nok er det der Beck tar opp tråden nå. På «Morning Phase» er melodiene enkle, arrangementene elegante og tekstene melankolske uten å bli selvmedlidende. Vokalharmoniene og den varme lyden får ham til å høres ut som et døsig, enmanns Crosby, Stills & Nash – klassisk i uttrykket, men både egenartet og personlig. Dette er en moden manns album.

Tidsånden vil aldri bli hans igjen. Men for en gammel fan er det vel så givende å lytte til Beck i dag som det var i -94.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 21.02.14
© Roy Søbstad