Så fjern, så nær


Som far, så sønn
Japan 2013
Originaltittel: Soshite chichi ni naru
Regi og manus: Kore-eda Hirokazu
Skuespillere: Fukuyama Masaharu, Ono Machiko, Maki Yoko, Lily Franky
Aldersgrense: Tillatt for alle
Egnethet: Voksen

TERNINGKAST 5

Japanske «Som far, så sønn» er en liten og ganske unnselig film. Men den stiller noen helt grunnleggende spørsmål. Om hva det vil si å være forelder. Om hva en familie er. Om hva kjærlighet er.

Arkitekten Ryota, hans kone Midori og seks år gamle Keita lever et ordnet liv. Han jager karrieren sin, hun er hjemme med barnet. Så en dag kommer telefonen fra sykehuset: Keita er ikke deres biologiske sønn, han ble forbyttet like etter fødselen. Plutselig må Ryota og Midori velge om de vil beholde barnet de har oppdratt som sitt eget eller om de vil ta til seg et de ikke kjenner. Utfordringen setter den lille familien, særlig pappa Ryota, på en hard prøve.

Det kunne blitt sentimentalt TV-drama av dette – eller en forviklingskomedie, for den del – men regissør Kore-eda Hirokazu har bena solid plantet på jorden. Han har et godt øye for menneskelig oppførsel og talende detaljer, er ikke uten humor og klarer å holde på filmens ettertenksomme tone selv når følelsene koker. Dessuten får han helt eksepsjonelle ting ut av barneskuespillerne sine.

Japan er et land langt unna, men «Som far, så sønn» føles ingenting om ikke allmennmenneskelig. Den setter seg i kroppen og blir med deg ut av kinosalen.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 06.02.14
© Roy Søbstad

Kommentarer