Zero Absolu
TrashPop 10-årsfestival
Pir6, Kristiansand
11. april 2014
Én mann, et lass med instrumenter, et himla leven.
TERNINGKAST 4
I 2014 er det kanskje ikke voldsomt originalt å høres ut som en blanding av Mogwai, Tool og Nine Inch Nails. Zero Absolu skiller seg likevel ut ved å være et enmannsband som høres ut som disse postrock-, metal- og industrialkjempene. Dette er gutteromsvarianten, om du vil.
En anonymt utseende, dypt konsentrert franskmann står ved siden av en spinkel synthrack, han plukker opp en bass og spiller en rytmefigur som han sampler og lar gå som en puls de neste minuttene, han setter fra seg bassen og plukker opp en gitar, spiller noen melankolske akkorder, sampler dem og parrer dem med en sval synthlinje, lar alt gå i loop, skrur litt på pedalene han har på gulvet, spiller på gitaren igjen, mer intenst denne gangen, han synger tre–fire linjer på noe som godt kan være fransk, legger på enda mer gitar, nå svært aggressivt og med full vreng, lydveggen er i ferd med å nå kritisk masse, plutselig kaster den anonymt utseende franskmannen seg mot mikrofonen og gir fra seg et fryktinngytende brøl. Og så, med ett, blir det stille.
Siden kveldens program er tett, får Zero Absolu bare spille i en halv time. Og det er i grunnen helt greit. Når fascinasjonen for det rent tekniske har dabbet av, er det lett å se for seg at formelen etter hvert kan bli trettende. Som et kort, rensende lydbad før festen kommer skikkelig i gang, var dette likevel ingenting om ikke forfriskende.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 12.04.14
© Tekst: Roy Søbstad / Foto: Reidar Kollstad, Fædrelandsvennen
Kommentarer
Legg inn en kommentar