Lost in the Dream
(Secretly Canadian/Playground)
TERNINGKAST 5
Kongstanken til Adam Granduciel, mannen som er synonym med The War on Drugs, er å smelte sammen shoegaze, americana og det man gjerne kaller "classic rock" ved hjelp av 80-tallsaktige produksjonsteknikker. Resultatet er musikk Bruce Springsteen kanskje kunne ha kommet opp med hvis han ble produsert av My Bloody Valentines Kevin Shields.
Granduciel har brukt tre album på å perfeksjonere dette soundet, og nå er det som om alt endelig har falt på plass for ham. Mye skal til for at ikke "Lost in the Dream" vil bli stående som et av årets fineste, rikeste og mest besnærende rockalbum.
Det består av 10 spor som kan virke innadvendte ved første gjennomlytting, men som åpner seg litt mer opp for hver gang man hører dem. Mye av gleden ligger i å oppdage nyansene i alle lagene av lyd. Når for eksempel en repetitiv, trommemaskindrevet låt plutselig endrer karakter med en ny pianoakkord, en uventet gitartone eller et "who-ooo!" fra Granduciel, kan effekten være ekstatisk. Det føles omtrent som å se vårsolen bryte gjennom tett skydekke eller å få øye på en gammel venn i et overfylt lokale.
Hvis nå bare Springsteen kan adoptere en av låtene hans, vil Adam Granduciels prosjekt være fullbragt.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 28.03.14
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar