Rival Sons IV

Rival Sons
Great Western Valkyrie
Earache/Warner Music

TERNINGKAST 4

Verden må til en hver tid ha et antall band som låter akkurat som Led Zeppelin. Det er bare sånn loven er. Noen ganger kan de kalle seg Kingdom Come, andre ganger Wolfmother. Nå til dags går det fremste av dem under navnet Rival Sons.

Når et band er kommet så langt som til sitt fjerde album, slik Rival Sons er, har de som regel klart å utvikle noe som er bare deres eget. Men ikke denne LA-banden, nei. Rival Sons virker fremdeles såre fornøyde med å basere alt de gjør på noen andres 40 år gamle ideer. Og når tyveriene blir for opplagte – hør for eksempel hvordan "Open My Eyes" rett og slett planker John Bonhams udødelige trommegroove fra "When the Levee Breaks" – er det nesten så man blir pinlig berørt.

Men, likevel, til tjuvradder å være, er Rival Sons unektelig dyktige. De har en vokalist, Jay Buchanan, som kan være rå og sensuell om hverandre. De forstår at rock er mer sexy når den gynger heller enn maser. Og hele veien spiller de med selvsikkerheten til et band som faktisk tror at de har funnet opp kruttet.

Viktige kommer Rival Sons aldri til å bli. Men er det først bluesderivert gammelskolerock du vil ha, er de antakelig det beste alternativet der ute akkurat nå.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 13.06.14
© Roy Søbstad