lullaby and... THE CEASELESS ROAR
(Nonesuch/Warner Bros.)
TERNINGKAST 5
Mens hans gamle Led Zeppelin-makker Jimmy Page fremdeles sitter og gnukker på opptak fra 70-tallet, har Robert Plant blikket festet fremover. Og dedikasjonen til å alltid gå videre betaler seg. Soloalbum nummer 10 kan godt være hans beste til dato.
"Little Maggie" slår an tonen: en urgammel trad-låt arrangert som noe midt mellom irsk jig, folkrock og trip hop. Plant synger med en stemme som drypper av honning mens banjo og beats går opp i en høyere, varmere enhet. Dette er musikk med dype røtter, men det er ingenting konservativt over den. Utover på albumet går tankene vel så ofte til Tinariwens maliske ørkenblues som til rock i tradisjonell forstand.
Samtidig er materialet alltid forankret i skikkelige melodier. Låter som "Poor Howard" og "Somebody There" burde være noe for alle som likte Plants samarbeid med bluegrassdronningen Alison Krauss. Han hever seg heller ikke over å gjøre en helt streit pianoballade. Hør bare på smellvakre "A Stolen Kiss".
"lullaby and... THE CEASELESS ROAR" er neppe hva de mest ortodokse blant Zeppelin-fans ønsker seg. Men så lenge han kan lage ny musikk av dette kaliberet, er det lett å forstå at 66 år gamle Robert Plant nekter å hvile på sine laurbær.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 05.09.14
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar