Gitarer og kloke ord


Lucinda Williams
Down Where the Spirit Meets the Bone
(Highway 20/Border Music)

TERNINGKAST 4

Lucinda Williams må være inne i en god stim om dagen. For en artist som gjerne lar det gå noen år mellom utgivelsene, er "Down Where the Spirit Meets the Bone", med sine over 100 minutter fordelt på 20 sanger, for et skikkelig krafttak å regne.

Ingenting her sprenger grenser, men uttrykket er uomtvistelig hennes eget: såre, trassige og høyst menneskelige tekster satt til en cocktail av country og rock, blues og soul. 61 år gamle Williams pleide å ha et oppheng i selvdestruktive menn, nå synger hun mye om å vise medfølelse.

Gitaristen Greg Leisz co-produserer, og får stort spillerom sammen med gjester som Tony Joe White og Bill Frisell. Det låter tilbakelent og organisk. Sangene får bli så lange som de blir. De fleste ender rundt fem-minuttersmerket, JJ Cales "Magnolia" nærmer seg 10.

Selv om det kommer mange kloke, fine ord og mye vellydende musikk ut av dette, blir det i lengden også litt seigt. Og Williams' karakteristisk skadeskutte vokal tipper til tider over i det manierte. Det kan bli i overkant inderlig, selv på en countryplate.

På den annen side: Vi får minst en håndfull verdifulle bidrag til en allerede formidabel låtkatalog. Ikke føles det riktig å klage på overflod heller.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 04.10.14
© Roy Søbstad

Kommentarer