Årets beste album 2014

1. The War on Drugs - Lost in the Dream

Målet til The War on Drugs' Adam Granduciel har lenge vært et alkymistisk oppkok av americana, classic rock og shoegaze. I år bar det frukt i form av årets fineste, rikeste, mest besnærende rockalbum, et Bruce Springsteen kunne ha laget hvis han gikk sammen med My Bloody Valentine.

Mye av gleden ved å lytte til "Lost in the Dream" ligger i å oppdage stadig nye nyanser i alle lagene av lyd. Når en repetitiv, trommemaskindrevet låt plutselig endrer karakter med en ny akkord eller et "who-ooo!" fra Granduciel, er det like vakkert som synet av vårsolen i det den endelig bryter gjennom skydekket.

2. Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

Det kan være mye trøst i trist musikk. Og tristere album enn debuten til norske Torgeir Waldemar kom ikke ut i år.

Han skriver låter som en Townes Van Zandt og tekster som hører urgamle folktradisjoner til. I dette universet er liv og død og synd og frelse helt reelle størrelser. Mer enn én gang er sangenes jeg-person nede på kne, klar for å ta i mot sin frelser.

Og slikt Waldemar fremfører helt uten å henfalle til morbid dødsromantikk. Mannen synes å være i kontakt med noe som er like tidløst og sant som det er vakkert. Det er mye trøst å finne i den golde, dirrende måneskinnsbluesen hans.

3. Otis Gibbs - Souvenirs of a Misspent Youth

2014 har vært et godt år for americana i alle sine former. Jeg kunne ha valgt en Sturgill Simpson, en Robert Ellis eller en Rosanne Cash, men går for den mindre kjente Otis Gibbs.

Gibbs er en historieforteller av tidløst format. Med banjo på fanget, et skjevt smil i skjegget og et stort hjerte bankende under flanellskjorten, skriver han seg rett inn i den humanistiske tradisjonen etter kjemper som Woody Guthrie og Kris Kristofferson.

Hvis Johnny Cash fremdeles hadde vært i live, er jeg nesten sikker på at han ville ha plukket noen Otis Gibbs-sanger til sitt neste "American Recordings"-album.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 30.12.14
© Roy Søbstad