onsdag 24. desember 2014

Årets julehefter 2014


Flåklypa
Av Haakon W. Isachsen og Henrik Rehr
(Egmont)

TERNINGKAST 5

Det er ikke lett å gjengi handlingen i det som må være årets mest forseggjorte, oppfinnsomme og overskuddspregede julehefte. La oss bare si at har noe med Solan Gundersen, Pave Frans, Rudolf Blodstrupmoen, John Fredriksen, grunnlovsjubileet og servietten Jesus brukte under nattverden å gjøre. Og at veien fra Vatikanet til Alvdal er kortere enn man skulle tro. Denne spinnville historien ville Kjell Aukrust ha humret godt av.


Donald: Helt på vidda
Av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun
(Egmont)

TERNINGKAST 5

Gimmicken med å sende Donald og guttene til Finnmarksvidda virker muligens ikke like pirrende som den ville ha gjort for noen år siden. Ingen vil likevel bli skuffet over dette femte julealbumet fra trioen Nærum, Løkling og Midthun. Godt håndverk kombinert med donaldistisk fingerspissfølelse og tidsriktige referanser: Moderne Donald-serier blir ikke bedre enn dette.


Carl Barks' jul
Av Carl Barks
(Egmont)

TERNINGKAST 5

At dette heftet har navn etter en serieskaper og ikke en seriefigur, gir mening: Carl Barks står i en særstilling. Hans uforlignelige fortellinger lever videre mens de fleste andres blir glemt. Årets hefte går for noen av Barks' mindre kjente julerelaterte Donald-historier – "Skøyteløpet", "En kamel er den beste gave", "Nissen på stormbesøk" – men alle har den samme lette, tidløse kvaliteten som de kanoniserte klassikerne.


Rocky
Av Martin Kellerman
(Bestselgerforlaget)

TERNINGKAST 5

Side opp og side ned med syting, klaging og kyniske betraktninger: Rocky er seg selv lik, også til jul. Det verste er at serien 16 år etter oppstarten fremdeles er like morsom. Alt ligger i dialogen. Mens vi ute i virkelighetens verden må stotre oss frem til hver ynkelige stavelse, spyr Rocky og vennene hans ut en evig strøm av giftige gullkorn. Årets hefte består kun av splitter nye, tidligere uutgitte striper.


Knerten
Av Dag E. Kolstad og og Henrik Rehr
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Det skulle tatt seg ut om ikke også de minste fikk noen nylagde tegneserier til jul. Disse fem korte, konfliktfrie Knerten og Lillebror-historiene blir aldri verken kjempespennende eller kjempemorsomme. Men på sitt lett gammelmodige vis er de unektelig ganske koselige. Tegningene til danske Henrik Rehr, som også står bak årets Flåklypa-hefte, er dessuten både fine og detaljrike.


Mormor og de åtte ungene
Av Hanne Innsedt og Hans Jørgen Sandnes
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Mens seriene i Knerten-heftet er helt nye, er Mormor og de åtte ungene basert på Anne-Cath. Vestlys egne historier. De fleste vil kjenne dem igjen: Mormor bruker opp alle pengene sine på en hjulvisp, Mads og Mona står på for å skaffe julepresanger til hele familien. Tegningene til Hans Jørgen Sandnes er ingen erstatning for Vestlys fortellerstemme – den koseligste av dem alle! – men det de mangler av varme, tar de igjen i lettfattelighet. Også de ganske små vil kunne følge handlingen.


Lunch
Av Børge Lund
(Egmont)

TERNINGKAST 4

De siste årenes beste norske stripeserie fortsetter sin sosiologiske utforskning av livet i kontorlandskapet. I tillegg til de sedvanlige opptrykkene, får vi denne gangen seks nytegnede sider om julegaveutveksling blant kolleger. Alle som har vært innom det private næringsliv vil humre gjenkjennende. Men det samme kan sies om Lunch som om flere av de andre heftene: 55,90 føles stivt for kvarteret det tar å lese alt sammen.


Asterix & Obelix: Bestevenner
Av René Goscinny og Albert Uderzo
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Asterix-albumene fra 70-tallet er blant de mest formfullendte tegneseriene som finnes. Å klippe sammen små sekvenser fra dem, slik man har gjort her, er derfor en betenkelig sak. Den røde tråden er vennskapet mellom Asterix og Obelix, og mange av snuttene er veldig søte, dialogen full av gullkorn og tegningene gjennomgående fantastiske. Men mest av alt får man lyst til å lese originalalbumene om igjen.


Ingeniør Knut Berg
Av Vigleik Vikli og Ronald Stone
(Fonna forlag)

TERNINGKAST 4

Dette må være det absolutt mest kuriøse innslaget på juleheftemarkedet: en (ny)norsk science fiction-serie laget på tidlig 40-tall. Den staute, blonde, veldig Lyn Gordon-aktige ingeniør Berg er her på eventyr blant maharadjaer og krigerprinsesser i det ville østen. Gammeldags i formen som serien er, vil den nok stort sett ha appell til nostalgikere. De vil til gjengjeld storkose seg.


Knoll og Tott
Av Harold H. Knerr
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Det er et mystisk samfunn som skildres i denne julehefte-klassikeren. Noen stakkars øyboere blir terrorisert av to små anarkister ved navn Knoll og Tott. Det er aldri fred å få. Alt er bare kaos hele tiden. Likevel er det ingen som flytter fra øya eller noen utenfra som griper inn. Kanskje blir alle holdt fanget av ukjente krefter, dømt til å plage hverandre til evig tid? Det er egentlig ganske uhyggelig, det hele.


Nr. 91 Stomperud
Av Håkon Aasnes
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Det første av årets to Stomperud-hefter er det tradisjonelle av dem. Veteranen Håkon Aasnes har kommet opp med en og annen ny vri – Petra er gifteklar, mor Stomperud blir med ut på øvelse, kjendiskokk Hellstrøm dukker opp i en birolle – men strengt tatt er alt akkurat som det alltid har vært. Men når vi i år får en fornyet Stomperud i et eget hefte, føles det ikke riktig å forlange mer enn en lun, passe forutsigbar lesestund.


Stomperud på eventyr
Av Terje Nordberg og Magne Taraldsen
(Egmont)

TERNINGKAST 4

Med hovedhandlingen lagt til Karl den tolvtes tid, et høyere tempo og et mer moderne formspråk – teksten er her plassert i rutene i stedet for under – må dette forsøket på å oppdatere en gammel juletraver sies å være nokså vellykket. Litt særpreg er riktig nok blitt borte på veien – Stomperud kommer seg ikke hjem til jul! – og tegner Taraldsen later til å ha fått det vel travelt mot slutten.


Vangsgutane
Av Sverre Årnes og Ivan Andreassen, Leif Halse og Jens R. Nilssen
(Fonna forlag)

TERNINGKAST 4

Også i år kommer Vangsgutanes hefte med to historier. Den første, skrevet av Sverre Årnes og tegnet av Ivan Andreassen, er nylaget. Den andre, skrevet av Leif Halse og tegnet av Jens R. Nilssen, er et litt grumsete opptrykk fra 1950. Seriene er svært forskjellige i uttrykket, men begge byr på levende, passe romantiserte skildringer av et for lengst forgangent bondeliv.


Varg Veum: Spor i snø
Av Gunnar Staalesen, Arild Wærness og Mike Collins
(Egmont)

TERNINGKAST 3

Bergens mest forsofne privatdetektiv har etter hvert en lengre karriere som seriefigur også. Og det gjør seg med litt krim blant alle humorheftene. Denne gangen roter Veum seg opp i en historie om bortkomne sønner, nynazister og julenisser. Intrigen er enkel, tonen lettbent og tegningene rufsete på grensen til det skjødesløse. Men serien rekker i det minste ikke å bli kjedelig.


Pondus
Av Frode Øverli
(Egmont)

TERNINGKAST 3

Det føles ugreit å si det, men det begynner å bli noen år siden Frode Øverli var på topp. Nå drøvtygger han stort sett på gamle ideer og gammelt stoff. Og denne utgivelsen gjør ingenting for å rette opp inntrykket. Der Pondus-juleheftene pleide å komme med lange spesialtegnede historier, får vi her kun et gjerrig utvalg striper alle har lest før. En gang var Pondus Norges morsomste og rauseste tegneserie. Det skal vel ikke ende slik?


Nemi
Av Lise Myhre
(Egmont)

TERNINGKAST 3

Vår nest mest populære stripeserie er og blir en ujevn fornøyelse. Lise Myhre er en flink tegner når hun bare vil, men alt for ofte nøyer hun seg med enkle løsninger. Like så kan vitsene hennes være både riktig festlige og direkte billige. Sju sider i årets hefte fylles opp av illustrerte dikt og sitater. Nemis egen filosofering – hedonisten er med årene blitt stadig mer ettertenksom – hever seg sjelden over det snusfornuftige.


Tommy og Tigern
Av Bill Watterson
(Egmont)

TERNINGKAST 3

Det er vel ingen som ikke liker Tommy og Tigern. Og 20 år etter at Bill Watterson sluttet å lage serien, har den – varm, vittig og veltegnet som den er – for lengst fått klassikerstatus. Men å stadig samle tilfeldige striper i billig utseende hefter som dette, burde være under en klassikers verdighet. Watterson hadde integritet. Det har åpenbart ikke forlaget hans. De to biseriene, Alice og Bar bikkje, er helt OK.


Tom og Jerry
Av Oscar Martin
(Egmont)

TERNINGKAST 3

Tom og Jerry vil alltid gjøre seg best som tegnefilm. Spanske Oscar Martin er en superproff tegner – veldig flink til å gjenskape tegnefilmenes dynamiske, elastiske formspråk – men energinivået på papiret kan aldri matche det på skjermen. Katt og mus løper og løper, men kommer aldri noe sted. Og Tom og Jerrys julehefte er like fort glemt som det er lest.


Snøfte Smith
Av Fred Lasswell
(Egmont)

TERNINGKAST 3

Snøfte Smith er en av de tegneseriene som antakelig bare blir lest til jul og bare fordi det er tradisjon. Dette til tross for at den er fullstendig blottet for juletematikk. Her handler det i stedet om fyll og ugagn blant fattigfolk i de mest grisgrendte deler av Sambandsstatene. Serien har en viss rufsete sjarm, men det morsomste med den er hvor galopperende politisk ukorrekte disse stripene fra rundt 1970 fremstår i dag.


Donald Duck Fantasy
Av Marco Rota og andre
(Egmont)

TERNINGKAST 3

Både tittel og omslagsillustrasjon signaliserer på aller sterkeste vis at dette er et hefte fylt av fantasy-historier. Skuffelsen kommer når det viser seg å bare inneholde vage hint til det fantastiske. Og, nei, tryllekunster kan ikke regnes som fantasy. Selv om Marco Rota-serien som fyller halve heftet er Barks-inspirert Donald av godt merke, sitter man igjen og føler seg litt lurt.


Billy
Av Mort Walker
(Egmont)

TERNINGKAST 2

Billy har nå vært inne til militærtjeneste i 54 år, og det er absolutt ingenting igjen å fortelle om livet i Sumpleiren. Der er de stakkars soldatene fanget i en tragisk, evigvarende loop. Alt de kan gjøre, er å bekrefte at de er de samme gamle: Billy er lat, Sjanten er hissig og glupsk, Billy er lat, Sjanten er hissig og glupsk. Billys julehefte for 2014 er 34 sider med langhalm illustrert på aller mest skjematiske vis.


Pusur
Av Jim Davis
(Egmont)

TERNINGKAST 1

Er det virkelig noen som leser – for ikke å si: ler av – Pusur i 2014? Dette 80-tallsfenomenet må være verdens mest giddalause tegneserie. I over 35 år har Team Jim Davis resirkulert de samme tørre vitsene og sjarmløse tegningene. Hvis du kommer i julestemning av å lese om dette motbydelige kattekreket og idioten som eier ham, må det være fordi du forveksler julestemning med oppgitthet og irritasjon.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.12.14
© Roy Søbstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar