Zappa på Toten

Ronni Le Tekrø
Mein Ampf
(Zuper/Playground)

TERNINGKAST 4

Nei, det låter ikke som TNT. Man kjenner igjen Ronni Le Tekrø på de eksplosive gitarsololøpene, men ellers går tankene til Bowie, Zappa og prog fra den mer poppete enden av skalaen. Kort sagt: Ortodokse tilhengere av 80-tallshardrock bør nærme seg Tekrøs første soloalbum med forsiktighet.

Det har vel alltid vært ganske åpenbart at Tekrø er en musikkelsker med langt mer å spille på enn moderbandet har gitt ham muligheten til å vise. La gå at han har sine vokale begrensninger, la gå at disse komposisjonene ikke er all verden – det skal godt gjøres å ikke bli i litt bedre humør av å høre ham slå seg løs der hjemme i studioet på Toten.

"Mein Ampf" er lyden av en mann som, helt bokstavelig talt, er i sin egen verden. Det går i stuntgitar og synther, autotune og selvironi. Og ingenting er noen gang i nærheten av å låte tidsriktig. Tekrøs idé om en poplåt høres ut som noe Rush kunne ha spilt inn på kødd i 1983.

Men nettopp der ligger også sjarmen med dette albumet. Det er eksentrisk og smakløst og briljant om hverandre, og det er aldri noen tvil om at det er laget kun for å tilfredsstille én eneste mann: Rolf Ågrim Tekrø. Og ære være ham for det.

Dessuten må jo tittelen være årets.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 12.12.14
© Roy Søbstad