Flyr høyt igjen

Noel Gallagher's High Flying Birds
Chasing Yesterday
(Sour Mash Records/Playground)

TERNINGKAST 4

Fem år etter at Oasis gikk i oppløsning, er mor Gallaghers eneste intelligente og noenlunde sympatiske sønn klar med soloalbum nummer 2. Og alt tyder på at bruddet var en god ting: "Chasing Yesterday" er ikke bare adskillig jevnere enn forgjengeren, det kan godt være Noels beste siden "(What's the Story) Morning Glory?" (1995). Det eneste som har gått tapt, er egentlig broder Liams karakteristiske snerr og generelle "cockiness". Savnet er til å leve med.

Riktig nok har Noel Gallagher fremdeles sine begrensninger. Han skriver for eksempel akkurat like innholdsløse tekster med akkurat like teite enderim som han alltid har gjort. Til gjengjeld har han kommet opp med et knippe ordentlig gode melodier denne gangen. Hør bare på åpningslåten "Riverman" og avsluttende "Ballad of the Mighty I" – cinematisk, lengtende frihetsrock som skapt for å kjøre bil til. Ikke alt mellom disse to høydepunktene er like sprekt. Men som den drevne håndverkeren han er blitt, klarer Gallagher å tilføre selv de trausteste låtene et eller annet – et riff, en rytme, en hook – som gjør at de ikke blir kjedelige.

Fortsetter han slik, kan han kanskje bli nesten like kul som kompisen Paul Weller på sine eldre dager.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 27.02.15
© Roy Søbstad