En gang var superhelter noe nerdete tenåringsgutter leste om i tegneserier. Nå er det noe alle – både jenter og gutter, kvinner og menn – ser på film.
Man kan si mye stygt om 80-tallet, men det hadde i hvert fall tegneseriene. Bladhyllene i kiosken og butikken formelig bugnet av dem. Og for oss som var ferdige med Donald, var det superhelter som gjaldt. Vi leste "Edderkoppen", "Våghalsen", "De fantastiske fire" og "Prosjekt X". Nye utgivelser kom stort sett hver uke, og lest i sammenheng utgjorde de et større hele: Marvel-universet.
Å få se dette universet på film, var noe vi nerdeguttene – for vi var gutter og vi var nerdete – drømte om, men ikke helt turte å håpe på. Supermann-filmen fra 1978 virket allerede den gang utdatert, og ellers var det ikke annet enn pinligheter og tullball å oppdrive.
Den første superheltfilmen det ikke gjorde vondt å se, var Tim Burtons "Batman" (1989). Hollywood knekte likevel ikke koden en gang for alle før på 2000-tallet. Til gjengjeld har superheltene de siste årene nærmest tatt over hele populærkulturen.
Med fredagens premiere på "Avengers: Age of Ultron" når Marvel-tsunamien et nytt toppunkt. Dette er den 36. – trettisjette! – filmen siden gjennombruddet kom med "X-Men" i 2000, og den 11. i filmversjonen av Marvel-universet. ("X-Men"- og "Spider-Man"-filmene blir produsert utenfor Marvel Studios, og tilhører derfor ikke den samme kontinuiteten.)
"Franchisen" er nå den mest innbringende i filmhistorien, mer lønnsom enn selv "Star Wars" og "Harry Potter".
Tenårings-Roy ville helt sikkert ha frydet seg. Mitt voksne jeg er dessverre mer avmålt. Jeg liker de filmene som gir meg noe av den samme følelsen tegneseriene en gang gjorde. "Iron Man" (2008), for eksempel, er underholdende på en tilforlatelig, guttebok-aktig måte. Alle de "mørke og plagede" superheltene skal du derimot få billig av meg.
Dette er figurer som i sin tid ble skapt for å være fargerikt tidsfordriv for barn. De var aldri ment å skulle bære den virkelige verdens ondskap på sine skuldre.
Det som virkelig gjør meg vemodig, er likevel å se bladhyllene i kiosken. Der finnes ikke lenger en eneste superhelttittel. Det er visst ingen som leser om "Edderkoppen" eller "Prosjekt X" lenger. Nå er det filmene – og kun filmene – som gjelder.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 23.04.15
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "The Avengers": The Walt Disney Comapny Nordic
Kommentarer
Legg inn en kommentar