Fornyet tro

Faith No More
Sol Invictus
(Reclamation/Ipecac/Border Music)

TERNINGKAST 4

1990-tallet var tiåret som aldri tok slutt. Sånn kan det i hvert fall føles når man lytter til Faith No Mores første album siden den gang. Trommene hamrer fremdeles marsjaktig stramt. Metalgitarene blir fremdeles kontrastert av melodiske pianotriller. Og i front skriker, snerrer og hveser fremdeles den skjevt glisende, aldri hvilende vokalakrobaten Mike Patton. California-bandet har kanskje stått på stedet hvil i alle disse årene, men potensen virker på ingen måte svekket.

Dessuten lager de gode låter. I hvert fall halvparten av dem – tittelsporet, "Superhero", "Sunny Side Up", "Separation Anxiety" og "Matador" – kunne ha forsvart en plass på karrierehøydepunktet "Angel Dust" (1992). Og til sammen favner disse fem sporene den fulle bredden i Faith No Mores alltid underholdende, ofte smått perverse musikalske univers. Det vil si: Hvis noen skulle ønske seg en ny ballade av typen "Easy", blir de nødt til å lete annetsteds.

Hvorvidt Faith No More vil oppleves relevante for noen som er født etter bandets storhetstid, er ikke godt å si. Men det spiller strengt tatt heller ingen rolle. Det er lenge siden rock – selv av den mest rampete og vrangvillige typen – kun var forbeholdt ungdommen.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.05.15
© Roy Søbstad