Harmløs harselas

Nasjonal varetelling
Multisalen i Kilden, Kristiansand
18. september 2015

TERNINGKAST 4

Ingen ble klokere av "Nasjonal varetelling", men alle lo.

Showet "Nasjonal varetelling" tar, navnet til tross, ikke mål av seg til å gjøre opp status for Norge anno 2015 eller noe lignende ambisiøst. Verken valg eller flyktningekatastrofer eller andre vanskelige saker står på dagsordenen. Det vi får, er en drøy times harmløs harselas med folkelynne og kjendiser.

Og vi er i gode, trygge hender. Pål Kilstad og Trygve Svindland kan åpenbart parodiere hvem det skal være. De begynner med Kong Harald, og gir seg ikke før de har vært innom alle fra Bjøro i sør til Halvdan i nord.

Scenografien er av enkleste sort og kostymeskiftene skjer på scenekanten. Men de to imitatorene trenger da heller ikke mer enn en billig parykk for å bytte personlighet.

Musikalske er de også. Kilstads Lars Lillo-Stenberg-imitasjon, for eksempel, er klokkeren til og med når det skal synges surt. Musikerne – Viktor Wilhelmsen på gitar og Pål Svindland på kontrabass – er så flinke at man knapt legger merke til dem.

Kildens intime multisal er knapt halvfull, og til å begynne med er stemningen sant å si litegrann stusselig. Men så snart vi kommer til Bergen – representert ved en lidderlig, selvforelsket Jan Eggum ("Ryktet forteller at eg elsker meg") – får noen damer på første rad latterkrampe, og alt føles mye bedre.

En del av Kilstad og Svindlands ofre – Ari Behn, Thor Heyerdahl, Bjørn Eidsvåg – har vi sett parodiert mange ganger før. Og til tross for at Kilstad har skrevet mye av materialet på hytta i Søgne, scorer han knapt noen lokale poenger. Det blir med Bjøro Håland, liksom. Og få er vel blitt parodiert oftere enn akkurat ham.

Et gammelt glansnummer som Arne Brimi forblir likevel et sikkert stikk. Kilstad og Svindland har dessuten en så tilforlatelig utstråling at ingen rynker på nesen selv når de blir nesten slemme (fylla til Lillebjørn Nilsen) eller tyr til regelrett lytehumor (skjelingen til Kari Bremnes).

Damene på første rad hadde latterkrampe helt til siste slutt, for å si det sånn.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 19.09.15
© Roy Søbstad