Massiv Maiden

Iron Maiden
The Book of Souls
(Parlophone/Warner Music)

TERNINGKAST 4

Det er ikke hverdagskost at band som har holdt på i fire tiår plutselig flesker til med én og en halv time lange dobbelalbum. Ingen bør likevel forvente seg nyvinninger fra Iron Maidens 16. Alt på "The Book of Souls" – fra den evig gallopperende rytmeseksjonen og de lange partiene med gitarharmonier til de historisk-, mytologisk- og science fiction-inspirerte tekstene – lyder mildt sagt familiært. Det er bare mer av alt sammen.

Unntaket måtte i tilfelle være Bruce Dickinsons 18 minutter lange epos "Empire of the Clouds". Her oppviser vokalisten ikke bare overraskende pent pianospill, men har også klart å flette inn høydramatiske strykere og Maidens drøyeste, mest proggete instrumentalpartier til dato. Over dette messer Dickinson – med sedvanlig innlevelse – om et britisk R101 luftskip som styrtet i 1931. Det er nesten like kult som det er ko-ko.

Som helhet har likevel "The Book of Souls" på langt nær nok melodisk og dynamisk variasjon til å forsvare sin oppblåste spilletid. Det blir for mange velkjente "chugga chugga"-riff og for mange låter i samme seige midtempo. Noe kort, konsist og fengende – en "Run to the Hills" eller en "The Trooper" for eksempel – hadde gjort underverker.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 04.09.15
© Roy Søbstad