Når tiden stopper opp

Der vindane møtes
Estland 2014
Originaltittel: Risttuules
Regi og manus: Martti Helde
Medvirkende: Laura Peterson, Tarmo Song, Mirt Preegel, Ingrid Isotamm, Einar Hillep
Musikk: Pärt Uusberg
Aldersgrense: 12 år

TERNINGKAST 5

I noen få minutter kan "Der vindane møtes" se ut som en konvensjonell film. Det er juni 1941 i Estland, begynnelsen på det som skulle bli "tidenes beste sommer". Det er blomster og epletrær og familieidyll. Men så snart Stalins soldater kommer, fryses bildet og alt blir grufull, pregnant stillstand.

Det filmatiske grepet er akkurat så radikalt som det høres ut. Skuespillerne står urørlig oppstilt i tablåer. Bare en kjole eller gardin blafrer svakt i vinden. Kameraet fanger opp talende detaljer – et brød, en hånd, et blikk – før det glir videre inn i neste bilde. Lydsporet er melankolske fioliner og stemmen til Erna. Hun er en av flere 10 000 baltere som blir stuet ombord i krøttervogner og fraktet til Sibir for å drive skogsarbeid. I årevis skriver Erna til sin Heldur. Hun vet ikke om brevene kommer frem eller om Heldur i det hele tatt lever. Men hun fortsetter å skrive, ofte i poetiske vendinger, om et liv i blodslit og håpet om en dag å få dra hjem igjen.

"Der vindane møtes" har stor verdi både som historieleksjon og estetisk opplevelse. Men enda viktigere er det kanskje at den fanger en universell menneskelig erfaring: Når noe fryktelig skjer, er det som om tiden stopper opp.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 10.09.15
© Roy Søbstad