Skogenes og byenes sang


Morten Qvenild + In the Country & Frida Ånnevik
Punkt-festivalen, Kristiansand kino
Lørdag 5. september 2015

TERNINGKAST 5

Punkt-lørdagen bød på sus fra både furuer og elektronikk.

En pianokonsert med Morten Qvenild er ikke som andre pianokonserter. Flygelet hans er forsterket med en MacBook og et virvar av mikrofoner, ledninger og bokser. Og når han spiller, farer hendene hans like ofte over alle duppedingsene som over tangentene. Melodier og vokal – Qvenild er ikke all verden til sanger, men synger en del allikevel – plukkes fortløpende fra hverandre, marineres i elektroniske effekter og sendes tilbake som loops. Til tider høres det ut som om mannen har to hjerner og 20 fingre.

Hvor mye som er planlagt og hvor mye som er improvisert, er ikke godt å si. Men det spiller heller ingen rolle. Dette føles som øyeblikksmusikk: organisk, uforutsigbar, ofte forunderlig vakker. Thelonious Monk, Aphex Twin og Bon Iver møtes til en jam etter stengetid.

Mens kveldens første halvdel har vært temmelig urban i uttrykket, anger den andre av frodig norsk skog.

Qvenild blir sittende ved flygelet, men får selskap av kontrabassist Roger Arntzen, trommeslager Pål Hausken og vokalist Frida Ånnevik. Sammen fremfører de sanger fra fjorårsalbumet "Skogenes sang", som igjen er basert på dikt av Hans Børli.

Musikken har en helt annen og mye roligere puls nå. Og når Ånnevik tar mikrofonen, går ordene som synges fra å være ren lyd til å faktisk bety noe. I samspillet mellom hennes uaffekterte, litt sørgmodige stemme og In the Countrys cinematiske lydbilder, avdekkes den eksistensielle uroen som ligger bak Børlis naturskildringer. Til tider får konserten noe andektig over seg.

Høydepunktet kommer med tittelsporet. Det som var mektig på plate, bygger seg her opp til et klimaks av nesten postrock-aktig intensitet. Pianotrillene sildrer som regn, trommene ruller som torden og bassen brumler som et grinete troll. Og etterpå, etter stormen, bryter applausen løs.

Så får det bare være at alt sammen var over på en time. I god Punkt-tradisjon var det dessuten mulig å gå rett inn i sidesalen og høre konsertene i remiks-versjon.

Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 06.09.15
© Roy Søbstad

Kommentarer