Laget noen filmer med mobilen i det siste?
Denne ukens grøsserpremiere, "Paranormal Activity: The Ghost Dimension", er nok et bidrag til det som etter hvert er blitt en egen subsjanger: "found footage"-filmen. Du vet, en slik film som gir seg ut for å være sann. Gimmicken er som regel at vi ser de etterlatte opptakene til noen som skal ha forsvunnet på mystisk og dramatisk vis.
Grunnen til at det er så mange av disse filmene – "The Gallows", "The Visit" og "As Above, So Below" utgjør bare de siste toppene av isfjellet – er selvsagt at de ikke koster noe å lage. Alt man trenger er en hvilken som helst location, noen ukjente skuespillere og en iPhone å filme med. Jo mer rufsete uttrykket er, jo mer overbevisende vil det hele virke.
Med tiden har også "found footage"-sjangeren utviklet sine klisjeer, og det er lov å være trett av vinglete kameraføring og underutviklede plott nå. Sånn sett er det fristende å tolke for eksempel Guillermo del Toros kinoaktuelle "Crimson Peak" som et påkostet, overdådig motsvar. "Se hva vi kan få til med tradisjonelle fortellerteknikker og moderne teknologi," liksom.
Likevel er det fremdeles noe tiltalende med selve "found footage"-formen.
Mitt første møte med den husker jeg som nærmest sjokkartet. Det fant sted på den tiden da skrekkfilmer – i hvert fall de virkelig juicy skrekkfilmene – kun var å oppdrive på ørtendegenerasjons VHS-kopier. En av filmene jeg så på dette viset var den beryktede "Cannibal Holocaust" (1979).
Også i våre dager, hvor selv en helt vanlig fredagskrim på TV kan være en sadistisk prøvelse, er "Cannibal Holocaust" kraftig kost. Handlingen er grim nok: Et dokumentarcrew reiser innover i Amazonas for å filme kannibaler, oppfører seg forferdelig mot de innfødte, finner til slutt det de leter etter og blir revet i småbiter. Det er likevel formen som gjør filmen uforglemmelig: rå, ufiltrert, tvers gjennom troverdig.
Så troverdig er den faktisk, at skuespillerne på begynnelsen av 80-tallet måtte stille i italiensk rett for å bevise at de ikke var blitt drept under innspillingen.
Nope, det er helt sant.
"Found footage"-filmen fikk sitt definitive gjennombrudd med "The Blair Witch Project" 20 år senere. Og i dag virker den ustoppelig. 18-åringen kan godt være på vei ut i skogen med DV-kamera og jukseblod i dette øyeblikk.
Originalt publisert i Fædrelandsvennen 22.10.15
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "The Visit": United International Pictures
Kommentarer
Legg inn en kommentar