John Grant
Grey Tickles, Black Pressure
(Bella Union/Cooperative)
TERNINGKAST 4
Middelaldrende, homofil, hiv-positiv og eks-narkoman: John Grant har solid bakgrunn for å skrive sanger om eget liv. Den Island-bosatte amerikaneren er dessuten i besittelse av en usedvanlig flott barytonstemme – han kunne sikkert ha gjort det stort som smørsanger hvis han bare ville – og en misunnelsesverdig evne til å sette ord på tingene. Grants forrige album, "Pale Green Ghosts", var da også et av 2013s aller beste.
På "Grey Tickles, Black Pressure" – tittelen er visstnok en blanding av et islandsk uttrykk for "middelaldrende" og et tyrkisk for "mareritt" – tar John Grant singer-songwriter-narsissismen til selvironiske ytterligheter. Om verdens problemer skulle komme til å overskygge hans egne, vel, så blir han snurt. "Global warming is ruining my fair complexion," som han synger her et sted.
Grants stemme kommer best til sin rett i tradisjonelle, melodiøse sanger som tittelkuttet, "Down Here" og "No More Tangles". De harde elektrofunk-låtene hans – "Snug Slacks", "You & Him" og "Voodoo Doll", for eksempel – er langt fra like behagelige å lytte til. Men, for all del, kjærlighetssanger som er så bitre at de trekker inn Hitler og Pol Pot, er nok heller ikke ment å være koselige.
Originalt publisert på Fædrelandsvennens hjemmeside 15.10.15
© Roy Søbstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar