Filmblogg: Film + kino = sant

Hvorfor fortsetter kidsa å gå kino når de like godt kan se film på telefonen?

Det er visst en myte at unge voksne ikke gjør annet enn å glo på de små skjermene sine. De liker å gå på kino også. I følge The Motion Picture Association of America var 12- til 17-åringer faktisk den aldersgruppen som gikk oftest i USA i fjor. Og for et publikum som bruker mye tid på sosiale medier og gjerne ser TV-serier på iPad-en, er kinobesøk først og fremst en mulighet til å være sosial.

Slik er det i Norge også. "I aldersgruppene fra 15–29 er det å gjøre noe hyggelig med familie og venner en like viktig driver for kinobesøket som det å se en spesiell film," skriver Film & Kino.

Derfor er det både synd og merkelig at kinotilbudet er så fattig for akkurat denne målgruppen. Det er selvsagt helt greit med stadig nye "Jurassic Park"- og "Star Wars"-filmer, men verden er beviselig et større og rikere sted enn det vanlige kinoprogrammet kan gi inntrykk av. Og suksessen til NRK-serien "Skam" viser at ungdom er åpne for annet enn eventyr også.

Det er her Barnefilmfestivalen og Filmfest UNG har sin funksjon. Ikke bare får kidsa muligheten til å gå på kino med venner – kanskje til og med i skoletiden! – men de kan også få seg noen unike filmopplevelser.

En rask titt i UNG-programmet sier sitt om mangfoldet. Her er filmer fra Brasil, Latvia, Østerrike og andre land vi ellers sjelden hører fra. Her er rare historier om jenter som forvandles til gutter og allmenngyldige historier om det å bli forelsket. Her kan vi få innblikk i hvordan det er å være jenterapper i Iran, transvestitt i Brasil, modell i Frankrike og voldtektsoffer i Sverige. Det skal i grunnen godt gjøres å ikke få noen nye impulser denne uken.

Og skal det først være festival, hører selvsagt også kortfilmtitting, prisutdelinger og generell henging i foajeen med. Dessuten: I duppedingsenes tid skal vi ikke undervurdere selve opplevelsen av å se film på stort lerret.

"Hva jeg synes om at folk ser "Lawrence of Arabia" på iPhone-en sin?" var det lett spydige spørsmålet fra Joel Coen, med-regissør og -manusforfatter på filmer som "Fargo" og "The Big Lebowski", under en pressekonferanse i Cannes i fjor. "Det er noe med å sitte i en stor flokk med mennesker og se en film sammen, som er... Ingenting kan konkurrere med det."

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 19.04.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra Filmfest UNG 2015: Vegard Nekstad, Fædrelandsvennen