Filmblogg: En videovold-entusiasts bekjennelser


Tenk det, før fikk vi ikke lov til å se på at mennesker spiste hverandre.

En gang i tiden, nærmere bestemt da undertegnede var ung, var visse filmer totalforbudt i Norge. Skulle man få sett en skikkelig splatterfilm, for eksempel, måtte man kjenne noen som kjente noen som hadde fått tak i en piratkopi fra utlandet. Og visningen foregikk helst hos en kompis som var alene hjemme. Man ville ikke risikere at mamma kom busende inn midt i "Braindead".

Jeg kom til å tenke på denne perioden da jeg i forrige uke var på pressevisningen for "The Green Inferno". Den er en slags hyllest til "Cannibal Holocaust", en av de aller mest beryktede filmene jeg så den gang da. Akkurat som forbildet handler "The Green Inferno" om unge, vestlige mennesker som blir tatt til fange, torturert og, joda, spist av hodejegere i Amazonas. Den store forskjellen er at mens "Cannibal Holocaust" i sin tid ble forbudt, har "The Green Inferno" fått helt vanlig kinopremiere. Noe har åpenbart skjedd med dette landet de siste 25 årene.

Først endret holdningene seg, så endret myndighetene loven. Forhåndssensur av film for voksne ble opphevet i 2004. Siden har det vært fritt frem.

Selv fikk jeg nok av voldsfilm noen år senere. Jeg husker akkurat når det skjedde. Det var midt i den ekstremt grusomme, ekstremt langtrukne andre halvdelen av franske "Martyrs". "Nå kan det vel ikke bli verre?" tenkte jeg. Så ble det verre, og jeg tenkte: "Skal det aldri ta slutt?" Så: "Vær så snill å slutte!" Og til sist: "Hvorfor ser jeg egentlig på dette?"

Jeg mener fremdeles at vold, som all annen menneskelig erfaring, har sin plass i kunsten. Men filmer som er drøye bare for å være drøye, orker jeg faktisk ikke lenger. Sånt hørte med til en tid da man trengte å tøye grenser og finne ut hva som egentlig fantes der ute i verden. Det var tiden for smugdrikking og heavy metal og italienskproduserte kannibalfilmer på VHS. Når noe var forbudt, måtte det bare sjekkes ut.

Jeg ville ikke ha vært noe av det foruten. Men nå er jeg en middelaldrende mann og har en middelaldrende manns interesser: "Bare et glass portvin og en gammel Woody Allen-film til meg, takk!"

Samtidig, som filmanmelder slipper man ikke unna så lett. Nå ser jeg at den amerikanske nyinnspillingen av "Martyrs" kommer på norsk kino i neste måned.

Originalt publisert i Fædrelandsvennen 12.05.16
© Tekst: Roy Søbstad / Foto fra "The Green Inferno": Another World Entertainment

Kommentarer